8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet.
Det er viktig å markere 8. mai som en frihetens dag. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.
Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.
Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.
Antikrigs-Initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.
Store menneskemengder feiret frigjøringen 8. mai 1945. Dette bildet er tatt utenfor Adresseavisen i Nordre gate i Trondheim. Foto: Trondheim byarkiv/Flickr.com
Av Joannis Frogoudakis, medlem i Antikrigs-Initiativet
Ved første øyekast virker Stoltenbergs nominasjon til Nobels fredspris litt merkelig, ettersom Stoltenberg er generalsekretær i NATO. Eller, ved nærmere ettertanke, kanskje det ikke er så rart likevel.
Det er mange måter å tolke og oppfatte ordet «fred» på, som her, for enkelhets skyld, deler inn i to hovedkategorier:
Den første kategorien kan vi ganske enkelt kalle «Fred» og i denne kategorien mener vi fraværet av både krig med våpen og krig med økonomiske eller politiske midler.
Vi kan kalle den andre kategorien “fred med suffiks”. Her menes en form for fred med røtter langt tilbake i tid. Viktige eksempler som kan illustrere «fred med suffiks» er Pax Romana og Pax Britannica, to historiske fredsperioder i henholdsvis Romerriket og Det britiske imperiet.
Suffikset i disse periodene angir navnet på den kontrollerende stormakten og viser til stormaktens militære og økonomiske stilling.
Med dette i bakhodet kan det slås fast at nesten all fred inngått i historisk tid kulminerer i at den gitte økonomiske og militære stormakten gir seg selv makt til å definere hvordan fredsbegrepet skal tolkes, forstås og implementeres.
I løpet av det tjuende århundre skjedde det store endringer angående det globale suffikset fred. Levetiden til stormaktene gikk ned fra flere hundre år til noen titalls år. Ikke bare dette, for i dag er det flere store aktører, men også mindre regionale aktører som lettere kan gjøre sin stemme hørt på flere tidligere umulige måter, for eksempel ved å anskaffe atomvåpen. Det tredje riket kan sees på som et eksempel på det første og Nord-Korea som et eksempel på det andre.
Det tjuende århundre lærte oss blant annet at sammenbruddet av store imperier har en pris. Denne kostnaden på 1900-tallet var titalls millioner døde og materiell ødeleggelse av bibelske proporsjoner.
Etter at menneskeheten gikk inn i atomalderen, og med så mange store og små atomvåpenholdere og uforutsigbare “fredsstiftere”, er det svært få som tør å tenke på hva dette ville bety for menneskeheten hvis vi ikke endrer vårt syn og forståelse på den andre, dvs. vår dødelige fiende.
Kanskje er det lett å anta at betydningen av fredsbegrepet oppfattes som noe universelt for de fleste. Men faktum er at det som er fred tolkes og oppfattes ulikt i ulike deler av verden. Man kan derfor trygt si at «fred med suffiks» nesten alltid har hatt positive resultater, for en relativt stor eller liten del av befolkningen i landet som råder over fredsvilkårene.
«Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner. Derfor er det riktig med våpenstøtte til Ukraina i kampen for selvstendighet og fred, når ukrainerne har bedt om det.» Med søndagens vedtak fra landsmøtet i Rødt, er også Norge uten partier som tar FN-paktas forbud mot militær maktbruk på fullt alvor.
Vedtaket avspeiler det som beskrives av Jesus Alcalá i Klassekampen 22. april («EUs idé om fred dreier seg nå om våpenmakt»), at de militære løsningene nå rår grunnen overalt. Militær produksjon og opprustning ekspanderer, våpenindustrien florerer, sosialbudsjettene kuttes. I Ukraina-krigen har Russland avfyrt mellom åtte og 21 millioner artillerigranater på et år, Ukraina mellom 1,7 og tre millioner. Fremmøte og omsetning på våpenmessene slår alle rekorder.
Alcalá formidler en sann og sørgelig erkjennelse, «Det har blitt slik at det nesten utelukkende er fra militæret og ulike forskere innen ‘krigsvitenskap’ vi søker svar på spørsmålene våre». Men ser Alcalá (og Klassekampen og Rødt) omfanget av problemet? Er han ikke også selv langt på vei offer for militærmaktens systematiske undertrykking av alternative ideer?
Krigsvitenskapen byr jo, om vi skal være ærlige, ikke på løsninger, bare på provisoriske tiltak i stadig nye kriger, et hasardspill med vår skjebne som aldri kan gi sikkerhet, aldri befri oss fra en stadig mer forsluken militærsektor. Disse kreftene, som drives frem av enorme profittmuligheter, tillates å kjøpe USAs folkevalgte (Kongressen). De saboterer FN og alle tilløp til et globalt samarbeid om fred og nedrustning.
Det var en tankevekkende opplevelse å høre på den internasjonale appellen fra ukrainske Iryna Bengs på LO sitt 1. mai-arrangement. Den ga et godt bilde av det å være flyktning og hvor grusom krig er. Den fortalte oss at Ukraina blør og folket lider. Appellen motiverte oss som hørte på til å ta imot de som flykter fra krigen, se dem og støtte dem i et fremmed land.
Det mest sympatiske med appellen var at den var fri for krigshissing og hat mot nabofolket i øst. Det sto i sterk kontrast til hovedtalerne som konkurrerte om å demonisere Russland og bruke Ukraina i NATO sin strategi.
Ved å sende stadig flere og kraftigere våpen til Ukraina bidrar Norge til å eskalere og forlenge krigen. Prisen er hundretusenvis av drepte. Arbeiderbevegelsen bør være sin rolle bevisst og ta et aktivt fredsinitiativ. Våpenhvile og fredsforhandlinger er nødvendig for å stoppe lidelsene.
FN har sine svakheter, men det er ingen grunn til ikke å arbeide etter FN sine målsettinger. Alle land skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare. Vi trenger å blåse liv i en fredsbevegelse i Norge.
1. mai alliansen inviterer til felles markering av dagen på Vågsallmenningen kl. 12.30.
Det blir appeller og prosesjonstog til Tårnplass under parolen:
”FOR FRED, VELFERD OG FOLKESTYRE. MOT IMPERIALISME, RASISME, KRIG OG TERRORISME.”
Tilsluttede organisasjoner: Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), Latin Amerika gruppen, Kvinneaktivistene, Bergen NEI til EU, ALAMAL, Palestinakomiteen, Skip to Gaza, Kvinnefronten, Antikrigs-Initiativet.
Etter markeringen slutter vi oss til arrangementet til LO i Bergen og Omland.
Fra åpningen av utstillingen Fjerde Akt; Krig – Ivar Tveito Jørdre
Bak idyllen – Ivar Tveito Jørdre
Bak idyllen
Bak dei tildekte løgnene innanfor alle dørene lever den arrogante makt Dei militæres tunge ord sleng dei i folkets ansikt –
I all opprustninga bortanfor all fornuft dreg dei våpna fram utan omsyn til menneskeverdet ikring –
Bak idyllen og falsk fred ligg råtne tankar om mørke fiendar Folket må reise fanen mot denne råskap –
Trugsmålet om krig og kjernevåpen handla med profitt i grådige hender er fiendar av sjølve livet Stopp det med fredens kraft Stopp det med folkeleg makt –
Søndag 16. april kl. 19-21: Visningsrommet på USF Verftet
Forelesning om kjernefysisk sikkerhet og hva atomubåter i Tromsø har å gjøre med krigen i Ukraina.
Vi har invitert Dieter Røhrichprofessor i kjernefysikk ved UiB (foto: UIB)
Han har jobbet ved Goethe-universitetet i Frankfurt, ved Brookhaven National Laboratory i USA og ved CERN. Hans forskningsinteresser er grunnforskning i kjernefysikk og medisinsk fysikk og ikke minst er Dieter Røhrich opptatt av det faktum at hovedårsaken til at Bulletin of the Atomic Scientists satte dommedagsklokken til 100 sekunder til midnatt i 2020 var en tilbaketrekning fra flere nedrustningsavtaler.
Dette har skapt en ny farlig nukleær virkelighet. I nord ser vi tegn på denne nye virkeligheten: atomubåter i Tromsø og amerikanske baser i Norge. I hvilken grad er den katastrofale krigen i Ukraina en konsekvens av politiske beslutninger og tekniske utviklinger når det gjelder missiler og atomstridshoder? Hva må gjøres for å unngå slike eller enda verre katastrofer i fremtiden?
Medlemmer i Tromsø og omegn har opprettet lokallag av Antikrigs-Initiativet! Det ble gjort på medlemsmøte 23. mars med ni medlemmer til stede. Et styre på 3 medlemmer er valgt;
Toril Konst, leder Torgeir Engstad, sekretær Kolbjørn Schanche, styremedlem/økonomiansvarlig
Avdelingen har allerede store ambisjoner. Det planlegges en fredskonferanse 15. april med temaet våpenforsendelse til Ukraina.
Den første utgave av Anti-Krigs Festival bestod i 2020 av en utstilling på USF Verftet med kunstnere fra hele verden + et omfattende sideprogram.
I år har to av organisasjonens kunstnere, Frans Jacobi & Gitte Sætre påtatt seg oppdraget å produsere kunstutstillingen, og Antikrigs-Initiativet vil i samarbeid med andre organisasjoner invitere offentligheten til en serie forelesninger, workshops og dialogmøter.
Jacobi & Sætre refererer i denne ‘krigs-serien’ til begrepet krigsteater, et standardbegrep i militærets retorikk. Krigsteatret beskriver de stridende partenes posisjoner og bevegelser i et geografisk rom. I denne sammenheng brukes begrepet i kunstens rom; i en teatralsk installasjon portretterer Fjerde akt krigens dødelige konsekvens.
En psykogeografi; en følelsesladet stemning som rammer betrakteren med et eksistensielt og snikende ubehag. Inn på scenen kommer en ung mann med et dødninghode under armen.
Den unge mann går sin tunge gang mot fronten, tvunget til å ofre sitt liv, for ideen om sikkerhet. Uansett om han er ukrainsk, russisk eller leid inn til formålet. Han går mot krigen – på oppdrag for patriarkatets, imperialismens, nasjonalismens og kapitalismens strategiske kynisme.
Fjerde akt: Krig er dedikert til alle disse unge menn.
I utstillingsperioden arrangeres det ulike debatter i regi av Antikrigs-Initiativet og International Kvinneliga for Fred og Frihet. Krigen i Ukraina har påvirket ytringsrommet i Norge betraktelig og prosjektet har ambisjon om å være en plattform for vanskelige samtaler.
Prosjektet er et viktig ledd i synliggjøring av fredsorganisasjoners arbeide, en møteplass for medlemmer og et rekruteringsarene for nye medlemmer. Krigen i Ukraina har påvirket ytringsrom i Norge betraktelig og prosjektet har ambisjon om å være en plattform for vanskelige samtaler.
Lørdag den 15.04 14-17: Åpning av utstilling Fjerde Akt: KRIG
Søndag den 16.04 14-17: Utstilling Søndag den 16.04 19-21: Forelesning om kjernefysisk sikkerhet og hva atomubåter i Tromsø har å gjøre med krigen i Ukraina? Ved Professor Dieter Røhrich ved Institutt for fysikk og teknologi. Regi: Antikrigs-Initiativet
Mandag den 17.04 Lukket
Tirsdag den 18.04 16-19: Utstilling Tirsdag den 18.04 19-21: Premiere på filmen Ithaka. En gripende og intim skildring av en fars kamp for å redde sønnen. Filmen viser de brutale realitetene i kampanjen for å frigjøre verdens mest kjente politiske fange, WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange som står overfor en 175-års dom. Denne kampen mellom David og Goliat er personlig – og med Julians helse på vei ned i et britisk fengsel med maksimal sikkerhet, tikker klokken. Nå er det opp til Julians far, John Shipton, og forloveden Stella Morris, å slå seg sammen for å forsvare Julian på denne internasjonale odysseen. Mens de samler et verdensomspennende nettverk av støttespillere og politikere, går de forsiktig inn i medias gjenskinn – og blir tvunget til å konfrontere hendelsene som gjorde Julian til et globalt flammepunkt. Emblem på en internasjonal armkamp om journalistisk frihet, regjeringskorrupsjon og ustraffede krigsforbrytelser.
Onsdag den 19.04 16-19 Utstilling Torsdag den 20.04 16-19 Utstilling Torsdag den 20.04 19-20 Foredrag om det militærindustrielle komplekset og hvordan Krig fungerer som forretningsidé’. Avfredsjournalist, aktivist og styremedlem i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) Åse Møller-Hansen, Etter foredraget blir det gitt tid til samtale.
Fredag den 21.04 16-19 Utstilling Lørdag den 22.04 16-19 Utstilling Søndag den 23.04 16-19 Utstilling
