Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
Vi spør: Hvor mange skal dø, lemlestes? Hvor ødelagt skal Ukraina, utbryterne Luhansk og Donetsk bli? Hvor sønderrevet skal forholdene mellom folkegruppene som er berørt av krigen bli?
Hvor langt skal alt gå før det blir våpenhvile, forhandlinger, avtaler og fred? Skal bruk av atomvåpen bli et spørsmål? Dette forferdelige våpenet som betyr at menneskeheten for første gang i sin historie kan utrydde seg sjøl.
Det kunne blitt forhandlinger og fred for lenge siden. Allerede i 2015 var dette oppe. Og flere ganger siden. Men “noen” ville ikke det. USA, NATO ga beskjed gjennom Boris Johnson og flere: Forhandlinger og fred kommer ikke på tale. USAs NATO-stabssjef Stoltenberg gjentar til det kjedsommelige: Krig er vegen til fred. Uansvarligheten, galskapen tar ingen ende.
Til nå er kanskje 200 tusen drept eller lemlestet. Er 200 tusen til, 300 tusen til, greit? For USA og krigsprofitørene ja. Men for oss? For vanlige mennesker i Norge, Europa og i resten av verden?
Svaret er enkelt: Nei, det er ikke greit! Folk ønsker ikke krig, død og ødeleggelse!
Noen snakker om at Russland kan “vinne” på våpenhvile, forhandlinger og fred. I krig og kriger som denne er det bare tapere. På kort og på lang sikt. Alle andre løsninger er bedre. Og en løsning og en avtale må selvfølgelig se til begge sider. Dette er i tråd med FN-pakten og de klare prinsippene der for løsning av konflikter mellom folk og land.
Det er ikke for sent for Norge å snu og følge det FN-pakten sier om samkvem og fred mellom land. Nå er det nok! Stans krigen! Fred er vegen!
Antikrigs-Initiativet er medlem i Norges Fredsråd, og vi stiller oss ikke bak de kritiske uttalelsene som fredsrådets daglige leder Oda Nyborg kom med til Klassekampen om Fredsinitiativet 2022 sin demonstrasjon 17. desember.
AKI har i dag sendt følgende innlegg til Klassekampen:
Om «Ufred i fredsrørsla»
22. desember har dere en sak om «ufred i fredsrørsla» der Norges Fredsråd visstnok skal være uenig med demonstrasjonen som «Fredsinitiativet 2022» hadde foran Stortinget lørdag 17. desember med parolen «Julefred – våpenhvile og forhandlinger nå!»
Denne parolen er helt i tråd med det oppropet som Antikrigs-Initiativet (AKI) lanserte 11. november 2022: «Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen» der vi krever:
«Norge må bryte ut av folden og ta et aktivt fredsinitiativ:
– krev øyeblikkelig våpenhvile – bruk plassen i FNs sikkerhetsråd til å følge opp vårt eget forslag enstemmig vedtatt i Sikkerhetsrådet (6. mai 2022), for å få i gang fredsforhandlinger i tråd med FN-paktens retningslinjer for fredsløsninger».
Oppropet er signert av 850 personer og vi vil arbeide hardt for å få flere til å undertegne.
Foruten AKI har også Stopp NATO og IKFF støttet dette oppropet. Begge organisasjonene er med i Norges Fredsråd og vår aktivitet er godt kjent i Fredsrådet.
I 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Men hva er planene i dag? Om krigen i Ukraina kommer ut av kontroll kan Haakonsvern bli et bombemål.
Av Thorleif Berthelsen, medlem i Antikrigs-Initiativet
I april 1969 fikk naboer til Haakonsvern tilsendt informasjon om hvordan de skulle evakueres ved et krigsutbrudd. Avsender var Bergen Sivilforsvar. Dette året var den kalde krigen på sitt kaldeste.
Beboerne på Håkonshella kunne lese følgende:
«Enkelte strøk av landet anses for å være mer utsatt enn andre om det skulle bli krig. Sivilforsvaret har derfor forberedt å evakuere befolkningen i visse områder til sikrere områder om situasjonen skulle gjøre det nødvendig. Da de bor i et slikt område, sender vi denne orienteringen».
Dernest følger detaljert informasjon om transport og innkvartering i daværende Fjell kommune. Man skulle også gi beskjed om gamle «og andre» som trengte spesiell hjelp.
I februar 2021 behandlet Bergen bystyre en interpellasjon fra Rødt med atomvåpenfri sone. Den inneholdt følgende punkter:
1. Bergen kommune skal være en atomvåpenfri sone. 2. Atomubåter er ikke velkomne i Bergen. 3. Bystyret ber nasjonale myndigheter akseptere lokaldemokratiet, og at praksisen med at atomubåter oppholder seg ved Håkonsvern tar slutt.
Dessverre ble alle nedstemt med begrunnelse i ha «et best mulig samarbeid med våre allierte» (sitat), men også at man ber «byrådet sikre at det til enhver tid eksisterer systemer for rask deteksjon av eventuelle utslipp på og nær orlogsstasjonen, og at det på kort tid kan innføres relevante beredskapstiltak».
Statens strålevern har sagt ifra om at flere anløp gir økt risiko for alvorlige ulykker som grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari (Strålevernrapport 2018:10). Det er stor sannsynlighet for at ubåter frakter atomvåpen, og dette skjer uhindret pga. manglende vilje til å ha inspeksjoner (atomvåpen på norsk jord er forbudt).
Radioaktiv lekkasje vil ramme, ikke bare innbyggerne på Håkonsvern, men store deler av Bergen kommune. Derfor er det trist at bystyret tok så lett på interpellasjonen og ikke ville mene noe om norsk forsvarspolitikk. Håkonsvern er formelt et statlig ansvar, men det betyr jo ikke at kommunen skal ha en mening om hva som foregår der!
I en tid med økt stormaktrivalisering mellom Russland og USA/NATO, og en farlig og ustabil situasjon med krigen i Ukraina, kan Håkonsvern bli et bombemål. Sannsynligheten for en utvidelse av krigen er liten, men beredskap handler om å ta alle forholdsregler. Det har helsedebatten i kjølvannet av koronapandemien vist.
Av Per M. Mathisen og Espen Bentsen Øyulvstad, medlemmer av Antikrigs-Initiativet i Kristiansand. Kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 13. desember 2022.
Å snakke om fred i Ukraina i dag er krevende, man blir fort stemplet som Putin-tilhenger. Mange mener at våpenstøtte til Ukraina er nødvendig, og at krigen mot Russland kan vinnes. Men de russiske lederne har gitt uttrykk for at dette er en eksistensiell krig for dem – og at atombomber vil være en «siste utvei».
Begrepet «Ingen er sikre før alle er sikre» ble lansert i 1982 av Palme-kommisjonen da den la fram sin rapport «Vår felles framtid» for FNs generalforsamling. Kommisjonen, ledet av Olof Palme, mente (selvsagt !) at alle parter i konflikter må bli hørt, og at FN må være en sentral fredsmegler. Et annet budskap var at opprustning ikke skaper sikkerhet og fred, men potensiell destruksjon på et høyere nivå.
Rapporten ble dessverre ikke fulgt opp. NATO opererer i stadig større grad på egenhånd, uten FN-mandat. Og verdens samlede militærutgifter øker jevnt og trutt. De passerte for første gang 2000 milliarder dollar i 2021, i følge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.
Den vestlige fortellingen om krigen i Ukraina er at Russland gikk uprovosert til angrep på Ukraina. Et ekspansjonistisk Russland med en paranoid leder på toppen, som det frihetselskende Vesten må stoppe. Å forsøke å finne en fredelig løsning med Russland er ønsketenkning.
Men Palme-kommisjonen budskap var: «Ingen er sikre før alle er sikre», eller sagt på en annen måte: «Jeg er ikke sikker før min motpart er sikker». Vi blir nødt til å undersøke hva som skal til for at Russland skal føle seg sikker. Landet har opplevd flere invasjoner fra Vest, fra Napoleon til Hitler. USA tillot ikke Sovjetunionen å etablere rakettsystemer på Cuba i 1962. Dette var en «rød linje» for USA, en grunn for krig. Må vi ikke da akseptere at også Russland har behov for en nøytral sone langs sine grenser ?
Den amerikanske tenketanken Rand Corporation har hatt stor innflytelse på USAs utenrikspolitikk. I 2019 publiserte de rapporten «Overextending and unbalancing Russia». Her diskuteres alle tenkelige måter USA kan skade Russland på – ved «angstskapende» tiltak i nærområdene (utplassering av rakettsystemer etc.), ved å redusere Russlands inntekter av olje og gass, ved diverse boikotter og sanksjoner osv.. Å gi dødelig støtte til Ukraina ble vurdert som high benefit.
Uttalelser fra Biden og utenriksminister Blinken etter utbruddet av krigen har bekreftet at amerikansk politikk nettopp er å svekke Russland, økonomisk og militært, så hardt «at de ikke vil være i stand til nye kriger».
Etter Sovjetunionens fall i 1991 har de fleste tidligere Warszawapakt-landene blitt medlemmer av NATO. Flere sentrale amerikanske politikere, som George Kennan, Robert McNamara og Robert Gates advarte sterkt mot denne politikken. Kennan skrev «… expanding NATO would be the most fateful error of American policy in the entire post-cold-war era.” Men det skjedde. Og i takt med NATO-utvidelsen østover har det bli holdt utallige NATO-øvelser nær Russlands grense.
I 2002 sa USA opp ABM-avtalen (om begrensning av anti-ballistiske rakettsystemer) med Russland. I 2016 utplasserte USA et slikt rakettsystem i Romania, og et annet er under etablering i Polen. Disse systemene kan avfyre offensive atomvåpen. I 2019 sa USA opp INF-avtalen (om atomførende mellomdistanse-raketter). Det er nå ingen avtaler som hindrer USA i å sette opp rakettsystemer med atomførende raketter nær Russlands grense.
I 2008 vedtok NATO at det vil tillate både Ukraina og Georgia å bli NATO-medlemmer («Bucarest-memorandumet»). Samme år meldte den daværende amerikanske ambassadøren i Moskva, William Burns, at for Russland var Ukraina den rødeste av alle røde linjer. Men vedtaket fra 2008 ble opprettholdt på NATO-toppmøtet i Brussel juni 2021.
Etter maktskiftet i Ukraina i 2014 (som må betegnes som et voldelig, USA-støttet kupp) flyktet den sittende presidenten og et vestvennlig regime overtok. Det brøt umiddelbart ut kamper i den østlige Donbas-regionen mellom regjeringsstyrker og russisk-vennlige separatister. Minsk-avtalene (I og II) inngått høsten-vinteren 2014-2015 var et forsøk på en fredsløsning som de opprørske områdene i Donbas (og Russland) kunne leve med, men ble dessverre aldri fulgt opp.
I stedet ga USA og NATO i årene som fulgte massiv militær støtte til Ukraina. Det ble avholdt en rekke militærøvelser, ofte tett opp mot den russiske grensen. I august 2021 inngikk USA og Ukraina en avtale om «stategisk militært samarbeid», uavhengig av hva som skjedde med NATO-medlemskap.
Spørsmålet som må stilles er: Har Russland grunn til å føle seg truet ?
Og: Ville Russland ha invadert Ukraina hvis Ukraina hadde holdt en annen, mer nøytral linje i forhold til Russland og Vesten ?
Vi må våge å stille slike spørsmål. Vi må våge å snakke om fred. Vi må kreve at våre politikere satser på fredsfremmende dialog framfor militær konfrontasjon, at fientlig retorikk erstattes av vilje til gjensidig forståelse. Prisen for å fortsette dagens kurs kan bli veldig høy.
Antall medlemmer i Antikrigs-Initiativet øker jevnt og trutt. Medlemskontingenten er vår viktigste inntektskilde. Det vil ikke strekke til når vi nå ønsker å få opprettet lokallag, og skaffe oss et lite kontorlokale.
Vi oppfordrer medlemmer og sympatisører til å bli faste bidragsytere til AKI, med et mindre månedlig eller årlig beløp.
Det skal ikke så mange bidragsytere til før vi har en ganske annen økonomi, som vil gjøre AKI i stand til å ta flere initiativer og gi oss større slagkraft. Du kan selv sette opp et fast trekk i din nettbank.
Vårt bankkonto nr.: 1254.63.09418
Vi har laget instruksjoner for de som har nettbank hos DNB eller Sbanken:
I Kristiansand og nabokommuner har Antikrigs-Initiativet etterhvert fått en god del medlemmer. Gledelig er det at flere av disse ønsker å gjøre en aktiv innsats. Lørdag 10. desember var de ute på gaten og delte ut løpesedler på “Markens”, og hengte også opp løpeseddelen som oppslag et par steder i A4-format.
Av Ivar Tveito Jørdre, vara til styret i Antikrigs-Initiativet. Innlegget sto på trykk i avisa Hordaland tysdag 6. desember.
No har krigen i Ukraina halde på i 10 månader og han utviklar seg meir og meir som ein stillingskrig utan “ende” lik den me har lært at 1. verdskrig arta seg i store trekk. Sanksjonane mot Russland fungerar ikkje slik Vesten førestilte seg og meir og større våpen til Ukraina gjev heller ikkje momentum. Og Russland vil også få tak i og sjølve lage våpen frametter. No kan det sjå ut som at det i det minste (utan at me veit kva dette innber på kort sikt) talast om samtalar, frå begge sider. Dette spede håpet må verdssamfunnet gripe og Noreg! Og fyrst må det ei våpenkvile til.
Som medlem i FNs sikkerhetsråd har Noreg eit spesielt ansvar for å sikre at FN-pakta etterlevast. Det tyder å gjera alt for at “alle medlemmer skal legge vekk sine internasjonale tvister ved fredelege midlar på ein slik måte at internasjonal fred, tryggleik og rettferd ikkje vert sett i fare.” (artikkel 2, punkt 3).
Ved å sende stadig fleire og kraftigare våpen til Ukraina bidreg me til å eskalera og forlenge krigen. Prisen er titusenvis eller hundretusenvis av drepne. Faren for at krigen kjem heilt ut av kontroll og at atomvåpen kan verte brukt er reell, noko verdssamfunnet for all del må hindre.
Noreg må bryte ut av folden og ta eit aktivt fredsinitiativ, og
– kreve øyeblikkeleg våpenkvile
– bruke plassen i FNs sikkerhetsråd til å følgje opp vårt eige framlegg einrøysta vedteke i Sikkerhetsrådet (6. mai 2022), for å få i gong fredsforhandlingar i tråd med FN-pakta sine retningsliner for fredsløysinger.
Det kan ikkje vera slik at Noreg går inn for noko i FN (og atpå til får tilslutnad for det), for så å gjera heilt andre ting når ein er “heime” att. Det er vel ikkje slik den sjølverklerte “fredsnasjonen” skal virke?
En god gjeng fra Antikrigs-Intitiativet markerte seg på Torgallmenningen i dag. Løpesedeler ble delt ut med oppfordring til folk om å signere oppropet: Norge må velge en ny vei i Ukraina-krigen. Vi er nå oppe i 830 signaturer, og vi er glade for at organisasjonene Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) og Stopp NATO også har sluttet seg til oppropet.
