Blog

  • Opprett et Fredsdepartement

    Opprett et Fredsdepartement

    Norge var først i verden til å etablere et Miljøverndepartement. Nå er det på tide å opprette et Fredsdepartement.

    Vi har sett mange eksempler på at Norge sammen med allierte har gått til krig uten å forstå situasjonen i landet de angriper eller å ane konsekvensene av krigshandlingene. Krigene i Libya og Irak er klare eksempel på hvor forferdelig galt det kan gå, med menneskelig lidelse, ødelagt miljø og destabiliserte stater og regioner.

    En militærallianse som NATO har sterke strukturer og stor militær gjennomføringskraft. Fred trenger også sterke strukturer! Det må være kompetanse sentralt i statsapparatet der beslutninger om krig og fred blir tatt, både på konfliktanalyse, ikkevoldelig konflikthåndtering og fredsbygging. Dette kan oppnås gjennom å opprette et Fredsdepartement.

    Fredsdepartementet vil kunne gi råd om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres gjennom diplomati og ikkevoldelige midler. Både i Norge og i en rekke andre land finnes det studietilbud innen fred og konfliktløsning, som gir det verktøyet og innsikten som trengs for å håndtere fastlåste konflikter uten militærmakt.

    Nepal, Costa Rica og Etiopia har i dag fredsdepartement, men ingen europeiske land. I England hadde Jeremy Corbyns skyggekabinett en minister for fred og nedrustning, og den demokratiske kongressmannen Dennis Kucinich har i mange år jobbet for opprettelsen av et fredsdepartement i USA.

    Ved å opprette et norsk Fredsdepartement kan vi inspirere til at flere land kommer etter. Det er for tiden kampanjer for fredsdepartement i flere andre nordiske og baltiske land, og en global kampanje for fredsdepartement og andre infrastrukturer for fred – Global Alliance for Ministries and Infrastructures for Peace (GAMIP).

    Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) laget en fredsbarometer før kommune- og fylkestingvalget i 2019. I Bergen svarte Rødt og SV at de var positive til å opprette et Fredsdepartement. Før Stortingsvalget neste år bør alle partier programfeste dette.logo

  • Penger til våpen, ikke til helse

    Penger til våpen, ikke til helse

    Trump holder tilbake USAs økonomiske bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), og får med rette massiv kritikk. «En forbrytelse mot menneskeheten», sier sjefredaktør Richard Horton i The Lancet. Men WHOs budsjett er bare lommerusk sammenliknet med krigsbudsjettene.

    WHOs totale budsjett var i 2019 på rundt 6 milliarder dollar. Hvis vi sier at en dollar tilsvarer ti kroner betyr det at det årlige budsjettet for Verdens helseorganisasjon er på ca. 60 milliarder kroner. Det er altså beløpet som verdens land har å avse til FN-organet som jobber for å bedre helsetilstanden til folk over hele verden. USA har vært organisasjonens største økonomiske sponsor, men summen som USA overfører til WHO i et normalår er ikke mer enn 553 millioner dollar, altså rundt 5,5 milliarder kroner. For å gjøre det helt klart: Dette er veldig lite penger i den store sammenhengen! Sammenliknet med hva som settes av på verdens krigsbudsjetter er det nærmest småpenger.

    Norges forsvarsbudsjett alene er på 61 milliarder kroner, altså på størrelse med det hele verden gir til WHO. USAs årlige bidrag på 5,5 milliarder er ikke engang nok til å finansiere en ny fregatt til den norske marinen. I 2019 brukte NATO-landene samlet 1.039 milliarder dollar på det militære! Se dette i lys av de usle 60 – seksti – milliardene som verdens land samlet bevilger til WHO, og alle skjønner hvilken enorm feilprioritering politikerne er skyldige i.

    Mens bevilgningene til krigsindustrien er hemningsløse, og i en størrelsesorden det knapt er mulig å fatte, er bevilgningene til WHO nærmest smuler i sammenlikning. Her ligger den reelle forbrytelsen mot menneskeheten!

    Da finanskrisen rammet i 2009 ble forsvarsbudsjettene i Europa redusert med 10-15 % i gjennomsnitt. En positiv konsekvens av koronakrisen kan være at verden har mindre penger å bruke på våpen. Enda mer positivt vil det være om pandemien fører til at politikerne ser nødvendigheten av å prioritere helsevesen, både nasjonalt og globalt, foran den vanvittige pengebruken i militærvesenet.

    WHO logo

     

  • Koronakrisen – hva kommer etterpå?

    “Stopp krigens sykdom og bekjemp sykdommen som sprer seg over hele verden,” sier FNs generalsekretær António Guterres. “Prioriteten er å stoppe fiendtlighet overalt. Akkurat nå. Vi trenger menneskeheten mer enn noen gang.”

    Vi håper alle at pandemien glir over. Men hva skjer etterpå? Fra vårt freds- og antikrigsperspektiv kunne vi håpe og ønske at de store maktene og verdenssamfunnet lærte og sa:

    «Kriser og konflikt må håndteres på en annen måte enn hittil! Her trengs samarbeid, dialog, hjelp og støtte mellom land og regioner! Ikke krig, trusler om krig, sanksjoner, opprustning , kampen om makt – alle disse gamle metodene duger ikke lenger!»

    Så blir spørsmålet: Er det noe som tyder på at noe slikt vil skje?

    Hører noen hva FNs generalsekretær sier? Er det noen som snakker om mindre militærbudsjetter? Færre krigsøvelser? Flytte de svære ressursene i våpenindustrien, i driften av krigsmaskinene, over til beste for folk, f.eks. til en verdensomspennende helsekrise som denne? En type krise som mange spår det blir flere av framover?

    Riktignok melder NATO at de skal stille opp med noe materiell som kan brukes under koronakrisen. Noen knappe promiller blir det kanskje av det som ellers skjer: Nemlig at et kraftig og aggressivt opprustningsprogram er i full gang! Og vårt land deltar for fullt!

    Så hva med “etterpå”?

    Vi må slåss mot at noe lignende skal skje igjen! Vi sier med FNs generalsekretær António Guterres: “Stop the sickness of war” – stopp krigssykdommen nå! Stopp den også for framtiden, langt utover koronakrisen.

    Gjør en aktiv handling: Meld deg inn i Antikrigs-Initiativet! 

  • Videoklippene som sjokkerte verden

    I dag er det 10 år siden WikiLeaks publiserte den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters – Saeed Chmagh og Namir Noor-Eldeen. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn.

    Etter krav fra Reuters ble hendelsen etterforsket og det amerikanske militæret konkluderte med at handlingene til soldatene var i samsvar med krigens rettsregler og deres egne «regler for engasjement».

    Det var etterretningsanalytikeren Chelsea Manning som ga WikiLeaks tilgang til materialet. En anonym amerikansk representant fra militæret bekreftet at opptakene var ekte. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

    Se WikiLeaks om «Collateral Murder»

     

  • Så det var dette de skulle brukes til?

    Så det var dette de skulle brukes til?

    18. mars ble det meldt at to amerikanske atombombefly, B-2 Spirit, fløy over Island og Nord-Atlanteren. Til eskorte hadde de tre norske F-35 kampfly.

    Så det var dette skulle brukes til disse flyene? 52 stk. i tallet, til en pris av 800 millioner kroner pr stykk!

    F-35 og B-52
    Skjermdump fra thebarentsobserver.com

    To kommentarer til dette:

    -først: Hva kunne ikke disse svimlende pengesummene vært brukt til? Både i disse korona-tider og ellers? Hvor mange fornuftige arbeidsplasser kunne det ikke blitt? Og hvor mange matfat til fattige mennesker i vår verden kunne ikke blitt fylt?

    -og: Er dette nasjonal sikkerhetspolitikk for landet vårt? Å knytte oss til som støttespillere til framtidige amerikanske atomvåpen-angrep? Mot Russland? Som selv noenlunde ærlige forsvarsfolk sier ikke er enn trussel mot Norge?

    Konklusjon: Mens det norske mobiliserings-forsvaret er redusert til null og niks, bindes landet vårt til masten på det som mer og mer framstår som en desperat og synkende supermakt.

    Dette er ikke sikkerhetspolitikk, men usikkerhetspolitikk for landet vårt.

    Sjef for Forsvarskommandoen, admiral Elisabeth Natvig, sier om øvelsen at “Evnen til å samarbeide med våre allierte på denne måten, øker vår kapasitet til å forsvare Norge”.

    Tvert imot, det “øker vår kapasitet” til å bli dradd inn i flere av USAs krigseventyr og galskap, og er slik en alvorlig trussel mot norsk sikkerhet.

    logo

  • AKI utnevner Assange, Manning og Snowden til æresmedlemmer

    AKI utnevner Assange, Manning og Snowden til æresmedlemmer

    Uttalelse fra Antikrigs-Initiativet 3. april 2020

    Vi utnevner Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden til æresmedlemmer
    i Antikrigs-Initiativet

    Antikrigs-Initiativet velger å hedre de tre varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden med æresmedlemskap. Alle tre har bidratt til å åpne øynene våre for statsmakters kriminelle handlinger. De har avslørt krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og masseovervåkning i stor skala, og skapt oppmerksomhet rundt ugjerninger det aldri var meningen vi skulle kjenne til. Alle har gjort et stort personlig offer og lider for det. Vi kan ikke annet enn å beundre det mot og den standhaftighet som de tre har utvist.

    Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries and Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.

    Chelsea Manning er etterretningsanalytikeren som ga WikiLeaks tilgang til materialet som avslørte forbrytelsene i Afghanistan og Irak. Mest kjent for opinionen er den lekkede videoen kjent som «Collateral Murder». Den viser luft-til-bakke angrep i Bagdad i juli 2007, der amerikanske soldater fra to helikoptre skyter på sivile på bakken som feilaktig blir tatt for å være opprørere. Blant de drepte var to journalister fra nyhetsbyrået Reuters. Et ukjent antall sivile ble drept, også kvinner og barn. Mannings intensjon var å få USAs befolkning til å endre holdning til krigen i Irak ved å lekke informasjon om hva som faktisk skjedde.

    Edward Snowden jobbet for den amerikanske etterretningstjeneste NSA da han i 2013 lekket graderte opplysninger om etterretningsprogrammet PRISM, et program laget for dyptgående overvåkning og som lagrer informasjonen til evig tid. Snowdens avsløringer viste at USA overvåker og lagrer all elektronisk kommunikasjon over hele verden. Han avslørte også at den norske militære Etterretningstjenesten er en av de viktigste samarbeidspartnerne for USAs globale overvåkningsnettverk. NSA beskriver E-tjenesten som en perfekt partner i Afghanistan, der norsk elektronisk overvåkningsdata utgjør over halvparten av etterretningen som har blitt gitt til amerikanske beslutningstagere. Norsk militær etterretning bidrar dermed til USAs dronekrigsprogram for utenomrettslige likvideringer.

    Ved å hedre Assange, Manning og Snowden med æresmedlemskap vil Antikrigs-Initiativet sette søkelys på en åpenbar urett: Varslerne straffes, mens krigsforbryterne går fri.

    Performance 240220
    Støttemarkering for Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden i Bergen 24. februar 2020.

     

  • Møtet 17. mars er avlyst

    Det annonserte møtet med professor Dieter Røhrich tirsdag 17. mars er avlyst. Dette skyldes den akutte situasjonen som har oppstått rundt spredning av koronaviruset.

  • Er nye atom-nedrustningsavtaler mulig?

    Er nye atom-nedrustningsavtaler mulig?

    Kan forskere fra USA og Russland gå sammen for å få satt i gang atom-nedrustnings avtaler, slik det skjedde på 80-tallet?


    Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte med Dieter Røhrich, professor i kjernefysikk ved UIB.

    Tirsdag 17. mars kl. 19.00 i Kai gaten 4 (Innbyggerservice).

    Røhrich arbeider for å samle kjernefysikere på tvers av maktblokkene til felles innsats for et globalt forbud mot atomvåpen.

    «Trump-administrasjonens nylige tilbaketrekning fra nedrustnings- og våpenreguleringsavtaler og militærets behov for å fornye aldrende kjernevåpen kan starte et nytt kappløp. Samtidig spår sofistikerte klimamodeller en global katastrofal effekt på verdens klima ved selv begrensede regionale konflikter som involverer kjernevåpen. På dommedagsklokken til “The Bulletin of the Atomic Scientists” er det 100 sekunder til midnatt – nærmere enn noen gang. Siden politikk har sviktet oss, har vi som (kjerne)fysikere en plikt til å arbeide for et globalt forbud mot kjernevåpen.» – Dieter Røhrich

    Møtet er åpent for alle interesserte, gratis adgang. Velkommen!

     

    'End_Nuclear_War_Today'

  • Performance for varslerne

    Arrangøren Spontaneous Art Collective, med støtte fra Davide Dormino, AKI – Antikrigs-Initiativet og Courage Foundation, gjennomførte en vellykket støttemarkering for varslerne Julian Assange, Chelsea Manning og Edward Snowden. Rundt 30 personer deltok i performancen på dagen for åpningen av høringen om utlevering av Julian Assange til USA.

     

     

    Bergensavisen dekket arrangementet både på nett (bak betalingsmur) og i avisutgaven 25. februar. Her er en pdf-versjon av nettutgaven – Mange flere burde ha møtt opp for a? vise sin støtte.