Antikrigs-Initiativet deltar på Folkefesten på Torgallmenningen i Bergen lørdag 28. oktober fra kl. 12–15. Arrangementet er en del av Internasjonal uke i regi av FN-sambandet. Det blir stands, musikkinnslag, dans og appeller.
AKI stiller med eget stand og vil holde appell kl. 12.25.
Geir Hem (leder i Stopp NATO) spør oss på Facebook: «Er det ikke inkonsistens i AKIs uttalelse her versus uttalelsen om Ukraina? Når det gjelder Ukraina vil ikke AKI støtte demonstrasjon som inkluderer parole om at Russland må ut. Når det gjelder Palestina stilles forutsetning om at “okkupasjonen må opphøre”. Jeg bare lurer.»
Ja, AKI mener i begge tilfeller at krav om våpenhvile, stans av våpensendinger og forhandlinger er det aller viktigste, både i Palestina og Ukraina. Det haster, for menneskeliv er viktigere enn alt annet.
AKI står også fast på synet om at forhandlinger om territorier – i begge områder – må følge ETTER at våpenhvile er iverksatt.
Å stille forhåndskravet «Russland ut av Ukraina» er, som vi skriver i vår uttalelse i forbindelse med Fredsinitiativets demonstrasjon 7 oktober, kun en parole USA/NATO fremmer for å forlenge krigen og å påfører det ukrainske folk ytterligere lidelser.
Krigen i Ukraina kunne vært unngått dersom fredsforsøkene hadde blitt fulgt opp. Både Minsk 1 og 2 og fredsforslaget i april 2022 ble sabotert av Vesten. I stedet har USA/NATO bidratt til en voldsom oppbygging av Ukrainas militær apparat for krig med Russland. Alt dette er nå alminnelig kunnskap, men har stått i USA plandokumenter i årevis, se f.eks. Rand Corporation rapport fra 2019.
Når det gjelder Israel og Palestina må man via forhandlinger finne en løsning som sikrer alle palestineres rettigheter og apartheid politikken til Israel må opphøre. Dette har vært et krav flertallet av verdens land har stilt i mange tiår, men som har blitt saboterte av Israel med Vestens støtte.
Bortsett fra at både palestinere og folk i øst-Ukraina har vært terrorisert og fratatt rettigheter i hhv, 75 år og 8 år, er det vanskelig å finne likheter mellom de to konfliktene. Etter AKIs mening er de to scenariene vesensforskjellige, både historisk og geopolitisk.
Likevel er mange av ingrediensene de samme:
– sterk vestlig innblanding begge steder
– misbruk av folk og land for å styrke vestlig dominans i regionene
– sterk propaganda for å fremme det vestlige narrativet
– og bonanza for våpenindustrien
Hilsen AKI
Velkommen til møte som tar opp et viktig og dagsaktuelt tema. Fører økt opprustning til større sikkerhet, eller kan det være omvendt? Bjarne Lavik fra Antikrigs-Initiativet og Åse Møller-Hansen fra IKFF, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, innleder til samtale.
Det blir kulturinnslag.
Møtet holdes på Åsane kulturhus, Åsane Senter 52, 5116 Ulset, i utstillingsrommet hvor Roger Gjerstad og Jørgen Blitzner stiller ut bilder.
Fri adgang.
Arrangør: Antikrigs-Initiativet
Lenke til facebook-arrangementet
Av Hans Ebbing, medlem av Antikrigs-Initiativet og SV
Fredsinitiativets demonstrasjon lørdag 7. oktober i Oslo reiste kravet om våpenhvile og forhandlinger – ikke eskalering. Et annet krav var Russland ut av Ukraina – ingen NATO-ekspansjon. – Seinere har det oppstått strid om hvordan dette skal forstås. Må Russland trekke seg ut av Ukraina for at forhandlinger skal komme i stand?
Etter forhandlinger i mars 2022 med tyrkisk og israelsk mellomkomst hadde Ukraina og Russland en avtale om en løsning nesten i boks. Men så grep USA, Storbritannia og NATO inn og stanset prosessen. Ekspansjonen av NATO østover måtte ikke stanse opp!
Da Ukraina hadde framgang i krigen i fjor høst og de russiske styrkene i all hast måtte trekke seg tilbake over store områder, luftet sjefen for den amerikanske overkommandoen, general Mark Milley, tanken om at Ukraina og USA burde nytte høvet til å foreslå forhandlinger med Russland. Det ble avvist både i Kiev, i Det hvite hus og i NATO. Krigen har i mellomtiden blitt en utmattelseskrig. Det har Russland en strategisk fordel av. Etter tilbakeslaget i Ukrainas offensiv går utviklingen klart i Russlands favør. Det betyr at Ukrainas forhandlingsposisjon er svakere høsten 2023 enn høsten 2022 og svekkes ytterligere om utviklingen ikke snart snur.
Kravet om at Russland skal trekke seg ut for at forhandlinger skal komme i stand, betyr derimot at Russland må oppgi Krym og de øvrige områdene i øst som landet har tatt, før de stridende parter har satt seg ved forhandlingsbordet. Et slikt krav er i realiteten et krav om russisk kapitulasjon før forhandlinger kan skje.
Konferansen Alternativer til krig – veier til fred i Oslo 4. november kan bli et bidrag til større realisme i fredsarbeidet og slik styrke fredsbevegelsen. Konferansen arrangeres av tidsskriftene Gnist og Vardøger.
Medlemmer i Agder har tidligere arrangert flere uformelle møter og også delt ut løpesedler i Kristiansand. Lørdag 9. oktober fikk AKI formelt et nytt lokallag! Det ble holdt et medlems- og stiftelsesmøte for AKI Agder. 10 medlemmer hadde samlet seg og dette styret ble valgt:
Per Mathisen – leder/kasserer
Espen B. Øyulvstad – sekretær
Zuhra Abdula – styremedlem
Alf Schønhardt – styremdlem
Christy Dåsnes – styremedlem
Vi gratulerer!
Antikrigs-Initiativet er fortvilet over situasjonen som har oppstått etter HAMAS angrep på Israel. 1.500 mennesker er allerede drept. Israel vil slå tilbake med enorm militær kraft, slik de alltid gjør når de angripes. Dette vil føre til at uskyldige sivile drepes i tusentalls. Samtidig er faren stor for at flere parter dras inn og at dette kan eskalerer til storkrig.
I denne situasjonen appellerer vi til den norske regjering om å gjøre det den kan for å få avsluttet krigshandlingene snarest, og bringe partene til forhandlingsbordet.
Det som nå skjer er bare enda en konsekvens av de overgrepene som den palestinske befolkningen har vært utsatt for siden 1948, da staten Israel ble grunnlagt. Den gang ble 750.000 palestinere fordrevet fra sine landsbyer, og tvangsplassert i Gaza og på Vestbredden. I årene etterpå har jødiske settlere overtatt palestinske områder bit for bit, med støtte fra den overlegne israelske militærmakten.
Den humanitære situasjonen for palestinerne er i dag prekær. HAMAS vet at de aldri kan beseire Israel militært. Disse angrepene er derfor mest et uttrykk for den desperasjonen palestinerne opplever, som et folk uten framtidsutsikter, og sviktet av det internasjonale samfunnet som i praksis godtar den israelske undertrykkingen.
Samtidig viser de siste dagenes hendelser at den israelske befolkningens trygghet aldri kan sikres med militære midler. Til tross for at Israel er ett av verdens mest militariserte samfunn og besitter en overlegen militær slagkraft, hvor også atomvåpen inngår, makter de altså ikke å forhindre at egne innbyggere blir drept.
Fred og sikkerhet kan bare oppnås gjennom forpliktende politiske avtaler der Israels okkupasjons- og apartheidpolitikk opphører.
Antikrigs-Initiativet,
9. oktober 2023
Heller ikke i år har Nobelkomiteen valgt en vinner som arbeider for nedrustning og fred, slik Alfred Nobel ønsket i sitt testamente:
… en del åt den som har verkat mest eller best för folkens forbrödrande och afskaffande eller minskning af ståande armeer, samt bildande och spridande af fredskongresser.
Alfred Nobels testamente
Årets pris er derfor en menneskerettighetspris, ikke en fredspris. Tildelingen føyer seg inn i en lang rekke som strider mot Nobels opprinnelig ønske, slik han formulerte det i testamentet fra 1895. Det er beklagelig at Nobelkomiteen ikke er tro mot Alfred Nobels vilje.
«International Summit for Peace in Ukraine» Wien, juni 2023, samlet seg om parolen «Fred med fredelige midler. Våpenhvile og forhandlinger nå!», en parole AKI har reist fra første stund.
Dette er også den eneste parolen som fredsbevegelsen må samle seg om. Ingen forhåndskrav. Alt annet må det forhandles om.
Kravet om at Russland skal trekke seg ut av alle erobrede områder, inkludert Krim, før forhandlinger er aktuelt, har vært og er Vestens argument for fortsatt krigføring. Det vil neppe skje, men er et argument for en voldsom eskalering av krigen, med ytterligere hundretusener døde. Fra offisielt amerikansk hold er man fornøyd med å nedkjempe Russland for en «billig» penge uten at amerikanske soldater dør. Alle fredsforsøk, Minsk 1 og 2 og avtalen fra mars 2022, har blitt sabotert av Vesten.
Støtt det ukrainske folket med kravet: «Våpenhvile og forhandlinger nå!»
Klasebomber og utarmet uran er terror mot sivilbefolkningen
Vesten sender nå klasebomber og ammunisjon med utarmet uran til Ukraina: en type ammunisjon Norge har stilt seg i spissen for å fordømme. Jagerfly er på vei og langtrekkende missiler vurderes. I følge UNHCR har mer enn 6 millioner ukrainere flyktet fra landet, mens 5 millioner er internt fordrevne. 17 millioner ukrainere trenger nå humanitær hjelp. Krigen må stoppes!
Vi retter kravet om «Våpenhvile og forhandlinger nå!» til den norske regjeringen.
Norge bærer et voldsomt moralsk ansvar ved å fortsette våpenforsendelser til Ukraina og stilltiende godta at forbudt ammunisjon blir sendt til Ukraina. Under falske paroler om «demokrati i Ukraina» bidrar Norge til å helle olje på bålet. Det Ukrainske folket ofres i en meningsløs krig, som kunne vært unngått fra første stund.
Støtt det ukrainske folket med kravet: «Våpenhvile og forhandlinger nå!»
(dette er teksten på løpeseddelen som Antikrigs-Initiativet vil dele ut lørdag 7. oktober)
Av Nedrustningsutvalget i AKI
Vi lever i en usikker tid med kriger, geopolitiske konflikter, kapprustning, stadig farligere våpen og våpen på avveie. I 2022 brukte verden 21 000 milliarder NOK på våpen og militære utgifter, og krigsbudsjettene vokser. Opprustningen tapper statsbudsjett både i rike og fattige land.
Krigen i Ukraina er like grusom som andre kriger, og kan ikke legge grunnlaget for en framtidig sikkerhetspolitikk. Vi må utvide perspektivet og se at også USA og vestlige land har påført verden og menneskeheten store skader gjennom mange år. Vi må bygge broer.
Vi er opptatt av å stoppe klimakrisen. Da må vi også snakke om hvordan militarismen ødelegger miljøet. Vi må snakke om å avskaffe krig. Vår framtid må baseres på felles ansvar for å ta vare på jorden og på at alle land må samarbeide, også de som i dag er «fiender».
«Verdens virkelige kamp er å leve sammen og overvinne våre felles globale kriser – miljøkrise og ulikhet.» – Jeffrey Sachs, president for FNs nettverk for bærekraftig utvikling
Vi må følge FNs vei til fred og løse konflikter med diplomati og megling. FNs ordinære budsjett er kun 0,3 % av det NATO-landene bruker på forsvar og opprusting.
Å løse konflikter på slagmarken er en barbarisk og utdatert metode. Det trengs en kunnskapsbasert tilnærming, som overskrider krig og våpenleveranser.
Krigsindustrien er avhengig av krig og konflikt. Den nye kalde krigen har ført til storproduksjon av våpen og ammunisjon, også atomvåpen, til tross for FNs atomvåpenforbud. I 2022 brukte atomvåpenstatene mer enn 1 688 000 NOK hvert minutt på atomvåpen.
Prisen av et kampfly er nok til skolegang for 200 000 barn. Prisen av en tanks er nok til å gi 26 000 mennesker behandling for malaria. 3 % av det globale militærbudsjettet kan sikre ren vannforsyning til alle.
Kloden tåler ikke mer krig.
La oss heller investere i fred, sikkerhet for mennesker og for kloden.
Fred med fredelige midler
Hundretusenvis av soldater og mange tusen sivile er drept i Ukrainakrigen. Titusener er lemlestet og alvorlig skadd for livet. Sanksjoner ment å skade Russland har forårsaket økonomisk ustabilitet over hele verden.
I krig er alle tapere, bortsett fra krigsindustrien. Krigsindustrien og deres investorer tjener store penger på krigen, også her i Norge. Det er på høy tid å stoppe krigen i Ukraina, og beskytte mennesker, natur, jordbruksland og infrastruktur. Mange ukrainske sivile, blant annet Yurii Sheliazhenko, ber om våpenhvile og fredsforhandlinger.
«Alt annet enn forhandlinger er meningsløs sløsing med menneskeliv», sier selv USAs øverste militære leder, Mark Milley (CNN 11.11.22)