Blog

  • Appell på 1. mai

    Appell på 1. mai

    Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.


    ” – Hvordan går det når det gambles med våre liv, vår mattilgang og virkelighetsforståelse?

    Vi drømmer om en verden uten storpolitisk idiotspill, en verden som harmonerer med våre ambisjoner. Vi er også sinte og frustrert. Hva skal man mene om alt dette som skjer rundt oss? En ting er sikkert, vi mennesket bruker mer tid på å analysere enn vi gjør på å finne løsninger på problemene. Hvor er menneskene rundt forhandlingsbordet, dem som må stoppe de menneskelige lidelsene?

    Gitte Sætre holdt appell på vegne av Antikrigs-Initiativet 1. mai

    Trofast er vi fanget i menneskenaturen, den som konstant higer etter makt og finner nyanseforskjeller, kritiserer og konkurrerer. Denne appellen handler om at vi må begynne å løse våre problemer. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, vi kan bare hente frem et dokumentet fra 1945, FN-traktaten. Slik kan nedrustningen begynne.

    Antikrigs-Initiativet kjemper mot tilleggsavtalen til forsvarssamarbeidet med USA, de 4 amerikanske basene på norsk jord. Avgjørelsen må utsettes og Sverige og Finnland må utsette sin avgjørelse om NATO medlemskap. Krigen i Ukraina er et sjokk for mange. Vi mener at beslutninger med store ringvirkninger ikke kan fattes i en slik tilstand vi befinner oss i nå. Nemlig sjokk!

    (mer…)
  • Åse Møller-Hansen – appell på Nasjonal aksjonsdag mot baseavtale med USA

    Jeg kommer fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og fra Antikrigs-Initiativet. I dag er det nasjonal markering i flere norske byer mot baseavtalen med USA. Jeg vil si litt om våre amerikanske allierte.

    Fredsbevegelsen blir ofte beskyldt for å være anti-amerikanske. Men USA har selv en rekke fredsorganisasjoner som er helt på linje med oss. De er våre allierte. Når vi aksjonerer mot amerikanske baser i Norge, så aksjonerer amerikanske fredsorganisasjoner for å overføre store deler av $ 770 milliarder militærbudsjettet for 2022 til velferd, helse og klimatiltak. Et viktig tiltak er å stenge ned de 800 amerikanske baser som er spredt rundt på alle kontinent. I The no bases campaign nevner fredsorganisasjonen World BEYOND War også andre grunner for å legge ned basene, blant annet disse syv som er svært relevante i norsk sammenheng:

    Basene øker spenningen. Tilstedeværelsen av amerikanske tropper, massive våpenarsenaler og tusenvis av fly, stridsvogner og skip i hvert hjørne av verden utgjør en reell trussel mot omkringliggende land og er en provokasjon og en permanent påminnelse om USAs militære kapasitet. Basene brukes til militærøvelser og trening på krig.

    De tilrettelegger for krig. Forhåndslagring av våpen, tropper, kommunikasjonsutstyr, fly, drivstoff osv. gjør logistikken effektiv. Fordi USA kontinuerlig utarbeider planer for militære aksjoner rundt i verden og alltid har tropper klare, kan de med små grep igangsette kampoperasjoner.

    (mer…)
  • Diane Berbain – appell på Nasjonal aksjonsdag mot baseavtale med USA

    Norge må arbeide for fred og mot en politikk som øker faren for krig i Norge og internasjonalt. Dette gjør vi ved å si nei til baseavtalen.

    Baseavtalen er en bilateral avtale mellom Norge og USA, verdens største militærmakt, og skal behandles av Stortinget før sommeren. Baseavtalen vil berøre flere områder som Sola flystasjon sammen med Rygge, Evenes og Ramsund, som vil bli et såkalt omforent område.

    «Omforente områder» er et konsept som gir amerikanske styrker ubetinget tilgang og bruk av disse for en rekke formål. Dette betyr å gi fra oss suverenitet på norsk jord. Baseavtalen innebærer fast stasjonering av amerikanske soldater i fredstid. Dette er i strid med norsk basepolitikk.

    Avtalen kan også innebære at det blir stasjonert atomvåpen på norsk jord. Dette er et brudd med tradisjonell norsk avspenningspolitikk. Amerikanske baser i Norge vil øke spenningen mot Russland. Det er i vår interesse å ha et godt forhold til nabolandet i øst. Flybaser og permanent tilstedeværelse vil kunne forstås som en mer aggressiv atferd fra norsk side. I tillegg er det en helt klar endring i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge må føre en avspenningspolitikk og ikke føre en politikk som gir økt spenning i nordområdene.

    Den amerikanske basepolitikken har støttet opp om amerikansk krigføring i land som Irak, Libya og Afghanistan. Historien har vist oss at veien mot trygghet og sikkerhet kan ikke oppnås med militære midler. Sikkerhet og trygghet må søkes gjennom samarbeid, tillit og lavspenning.

    Norge må si nei til SDCA-avtalen og fortsette sin politikk for godt og sikkert naboskap med Russland. Denne avtalen som vil plassere amerikanske soldater og utstyr nær grensen til Russland vil bli oppfattet som en uvennlig og truende handling. Det er i Norges og i verdens interesse å satse på helt andre virkemidler for å få fred og frihet.

    Vi må si nei til amerikanske baser på vårt territorium. Vi er glad for å delta i markeringene mot baseavtalen på den nasjonale aksjonsdagen i dag.

  • Nasjonal aksjonsdag mot baseavtalen lørdag 23. april

    Nasjonal aksjonsdag mot baseavtalen lørdag 23. april

    Nettverket Aksjon mot baseavtale med USA vil aksjonere flere steder i Norge lørdag 23. april (se oversikten på aksjonens nettside). Dette for å markere motstand mot regjeringen Solbergs “Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA” – baseavtalen – som Stortinget skal ta stilling til før sommerferien.

    I Bergen arrangerer Antikrigs-Initiativet en markering sammen med flere andre organisasjoner.


    Oppmøte på Vågsallmenningen 12, foran Kunsthall 3,14 – kl. 13.00.
    Bli med du også!


    Avtalen vil gi USA fire militærbaser på norsk jord; på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. Her kan amerikanerne gjøre som de vil, uten av Norge har noe vi skal ha sagt. Hva USA tar med seg inn i landet er utenfor vår kontroll. Det betyr f.eks. at vår reservasjon mot atomvåpen på norsk jord ikke lenger har noen troverdighet.

  • Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

    Fredsbevegelsen: Er den død og ubrukelig?

    Krigsbevegelsen, den bevegelsen som bare snakker om mer våpen til Ukraina, mer ødeleggelse og lidelse for Ukraina, angriper fredsbevegelsen. Selvfølgelig, slik har det alltid vært i tider med oppbygging til krig og under kriger. Alle andre løsninger enn mer krig og vold skal diskrediteres. Så også i Ukraina. Det snakkes om en militær løsning hele tiden: «Dette blir en langvarig krig! Pøs på med våpen!».

    Vi skal ikke her gå inn på hvem som direkte tjener på krigen, men noen sterke krefter, økonomiske og politiske, tjener på krigen. Det blir en ulykke for det ukrainske folket og en ulykke for Europa. Og sjansene for en alvorlig storkrig der atomvåpen blir brukt, kan ikke utelukkes. I så fall får vi en verdenskrise med uhyggelige konsekvenser.

    Finnes det virkelig ingen andre utganger enn fortsatt krig? Selvfølgelig gjør det det!

    La oss ta utgangspunkt i FN-pakten som ble vedtatt etter 2. verdenskrig nettopp for å hindre konflikter og krig slik vi ser det i Ukraina. Der står det i Artikkel 2, pkt. 3: «Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.»

    Russlands invasjon er et alvorlig brudd på denne artikkelen. Nå må FN-paktens bestemmelser straks settes ut i livet og alle parter må bidra – Russland, Ukraina, de folkegruppene i Ukraina som står mot hverandre, Europa – og FN.

    Følgende punkter er en mulig strategi, der også Norge kan bidra.

    1. Øyeblikkelig våpenhvile innføres.
    2. FN griper inn og igangsetter forhandlinger.
    3. Forhandlingsgrunnlaget må ta utgangspunkt i årsakene og bakgrunnen for krigen. Som i alle konflikter må alle parters syn og legitime interesser være med og tas hensyn til i forhandlingene. Fred og etterhvert forsoning er målet. Kompromisser er nødvendige. Sikkerhetsinteressene til alle parter må ivaretas.
    4. FN må vurdere fredsbevarende styrker til området.

    Og hva med Norge? Norge må straks fremme forslag om våpenhvile og forhandlinger i FNs Sikkerhetsråd. Dette må også tas opp i FNs Generalforsamling umiddelbart.

    Dessverre er det slik at vår regjering og flertallet på Stortinget har stilt seg på krigsbevegelsens side. Men det går an å snu! Det går an i praksis å vise at vi er en fredsnasjon! At vi tror fred er mulig i Europa og verden!

    Antikrigs-Initiativet

  • Uttalelse fra AKI årsmøtet 2022

    Uttalelse fra AKI årsmøtet 2022

    Antikrigs-Initiativet krever at Norge i praksis følger, og i alle internasjonal organer målbærer, prinsippene i FN pakten og de fem prinsippene for fredelig sameksistens fremmet av bevegelsen av alliansefrie stater:

    1) gjensidig aksept av territorial integritet,
    2) gjensidig ikke-angrep,
    3) gjensidig ikke-innblanding i indre anliggender,
    4) like rettigheter og gjensidig nytte,
    5) fredelig sameksistens

  • Nytt styre er valgt

    Nytt styre er valgt

    Årsmøtet i Antikrigs-Initiativet 6. april valgte dette styret for kommende periode:

    Leder: Gitte Sætre
    Nestleder: Nikolai Østgaard
    Sekretær: Terje Alnes

    Styremedlemmer: Bjarne Lavik, Kristin Jacobsen (ny), Steinar Hustad (ny), Terje Valen, Åse Simonsen (ny), Joannis Frogoudakis (ny), Elisabeth Holt, Ståle Olsen

    Varamedlemmer til styret: Kari Rasmussen og Ivar Jørdre

    Etter vedtektene §10 oppnevner styret sitt arbeidsutvalg

  • «A strategy of peace» – John F. Kennedys tale i 1963

    «A strategy of peace» – John F. Kennedys tale i 1963

    Under her følger talen, men først: Kanskje mange trodde, og håpet, at etter det 20. århundret, skulle verden ta lærdom og gjøre det 21. århundret til noe bedre. Nå, snart en fjerdedel inn i dette århundret, ser det ikke lovende ut. Det 20. århundret med all sin teknologiske, vitenskapelige og industrielle utvikling, var det verste århundret i historien med sine kriger, konflikter, nød og elendighet. Mange folk og land mistet millioner. Bare Sovjetunionen mistet 27 millioner i kampen mot nazismen.

    John F. Kennedy (Store Norske Leksikon) (CC BY 2.0)


    I dag ser det ut til at verdens viktigste makt, ihvertfall militært, USA, ingenting har lært, forsvarsbudsjettene, eller egentlig angrepsbudsjettene, vokser og vokser. Og alle presidentene står for det samme.

    Men engang fantes der en annen: John F. Kennedy. Fredstalen holdt han 10. juni 1963 til avgangsstudentene ved American University i Washington. 10. oktober undertegnet han avtalen om begrensning av atomvåpen-prøver. 22. november ble han skutt og drept. Han var for farlig for sterke krefter i landet, bl.a. militærindustrien og ekstreme krefter som er i full sving den dag i dag.

                                    «A strategy of peace

    Jeg har, derfor, valgt dette tidspunkt og dette stedet for å diskutere et emne hvor uvitenhet altfor ofte dominerer og hvor sannheten altfor sjelden blir forstått – og det er det viktigste emnet i verden: Fred.

    Hva slags fred er det jeg tenker på? Hva slags fred søker vi? Ikke en Pax Americana påtvunget verden av amerikanske krigsvåpen. Ikke gravens fred eller slavens sikkerhet.

    Jeg snakker om ekte fred, den typen fred som gjør livet på jorden verdt å leve, den typen fred som setter mennesker og nasjoner i stand til å vokse og til å håpe på og bygge et bedre liv for sine barn – ikke bare fred for amerikanere, men fred for alle kvinner og menn – ikke bare i vår tid, men fred for alltid.

    (mer…)
  • Aksjon mot amerikanske baser

    Aksjon mot amerikanske baser

    Antikrigs-Initiativet, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) og uavhengige aktivister samlet seg i Bergen sentrum i dag og markerte motstand mot baseavtalen. Regjeringen Solbergs bilaterale avtale med USA lar amerikanerne få etablere militærbaser på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. I praksis kan amerikanerne på disse fire basene få operere som om de var i USA, norske myndigheter har ingenting de skulle ha sagt. Vi må legge press på Stortinget og kreve at avtalen avvises når den skal behandles senere i vår!

    Mange forbipasserende fikk vite om dette for første gang takket være aksjonen i dag. Noen ble så indignerte over dette at de lovte å melde seg inn i AKI. Her kan du laste ned løpeseddel som Aksjon mot baseavtale med USA har laget.