Av Bjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet (AKI)
Dette sang den store fredsforkjemperen John Lennon i 1971. Nå, 51 år seinere, er det lite som tyder på at krig er over i verden, som metode, som virkemiddel i konflikter mellom folk og land. Hvorfor er det sånn? Er det fordi det å forlate krigsvegen er så vanskelig? Umulig? Eller må vi lete etter svaret et annet sted? Er der noen, er der sterke krefter i verden i dag som ikke ønsker at krig, vold, terror, sanksjoner skal ta slutt?
Nå har krigen i Ukraina pågått, med ødeleggelser og lidelser, i over en måned. Kunne krigen vært unngått? Kan den avsluttes i morgen? Hvis noen vil? Svaret er ja til begge spørsmål!
Og svaret handler ikke om å forsvare eller støtte Russlands ulovlige invasjon. Men dersom Russland hadde fått et minimum av sine sikkerhetskrav innfridd, hadde vi ikke vært der vi er nå. Eller for å si det kort og brutalt: Hadde USAs president tatt en telefon til Russlands president i morgen og sagt: “Greit, vi forstår deres sikkerhetsbehov. Vi hadde heller aldri godtatt en slik styrkeoppbygging overfor vårt land. La oss sette oss ned og lage en freds- og sikkerhetsavtale i dag”.
I den krigståken som nå herjer er sannheten en sky fugl, og glemselen ødelegger tenkeevnen. For oss i freds- og antikrigsbevegelsen er det tunge tider. Uten at vi gir opp. Aldri!
Her er et enkelt prinsipp som er anerkjent og gjelder mellom land: Et lands sikkerhet kan ikke eksistere uten at de andre land også har sikkerhet. Det kalles felles sikkerhet.
Styreleder i Antikrigs-Initiativet Gitte Sætre var gjest på Peoples Dispatch frokostshow lørdag 26. mars kl. 11 – showet ble streamet direkte på YouTube og kan sees i opptak her.
Forhåndsomtale: While war is raging in other countries, in Norway, thousands of troops from NATO member states and partners are taking part in the military exercise “Cold Response” training for combat in cold weather. Gitte Sætre of the Antikrigs-Initiativet in Norway shines a light on what it means to be a NATO member state, the length governments will go through to accommodate the alliance and the popular resistance necessary to shift our own government’s policies towards peace and against NATO.
Publikum på Litteraturhuset i Bergen fikk et interessant møte med Julian Assanges far John Shipton og redaktør i WikiLeaks Kristinn Hrafnsson i kveld. Samtalen som ble ledet av professor Gisle Selnes kan sees her:
Aktivister hadde før de to gjestenes besøk i Bergen fått hengt opp Assange-plakater flere steder i sentrum, bl.a. denne utenfor Litteraturhuset i Østre Skostredet.
Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson og Assanges farJohn ShiptonKristinn Hrafnsson, Gisle Selnes og John Shipton i samtale
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter og medlem i Antikrigs-Initiativet. Siste bok Medaljens bakside. Kortere versjoner av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 12. mars og i Bergens Tidende 13. mars.
Fredrik S. Heffermehl. Foto: Eva Brustad
Krigen i Ukraina er utilgivelig. Angrepskrig er folkerettens verste forbrytelse. Ikke noe er mer uansvarlig i en verden full av atomvåpen. Prosesser vi står maktesløse overfor kan ende med menneskehetens undergang. Da gjelder det å skjære pent av osten, i stedet utfoldes stor oppfinnsomhet på å gjøre en forferdelig konflikt enda farligere.
Eksempel: Det er stikk i strid med all fredsteknologi å boikotte alt russisk. Vi ser jo at det er stor motstand blant russere. Titusen arresterte, dette trenger å støttes og stimuleres. Vi må ikke bryte, men dyrke alle norske kontakter til miljøer i Russland. Spesielt pleie akademiske og kulturelle kontakter, dette er jo i alle samfunn de miljøer som står i første rekke med å bekjempe overgrep og totalitære tendenser. I stedet svekker vi mulighetene for å få stanset den akutte krigføringen og også strukturene for å få ordnet opp etterpå – om det blir noe etterpå.
Det er ikke til å tro, men Universitetet i Tromsø støter bort sin æresdoktor, Lavrov – kutter en kanal til en i Putins nærmeste krets, til sentrum av det russiske maktsystemet! I stedet må man se medmennesket, den mulige krigsmotstander og meningsfelle. Jeg har flere steder tatt sterk avstand fra at utenriksminister Huitfeldt snerret en kort irettesettelse til den russiske ambassadør før hun forlot møtet. En vellykket samtale kunne jo i beste fall ledet til avhopping og søknad om asyl i Norge. Eksempelet var bedre enn jeg ante. Det forlyder nå at ambassadør Vyacheslav Pavlovskiy er varm tilhenger av Gorbatsjov og fulgte ham som del av delegasjonen til møtet med USA-president Reagan i Reykjavik. Med en så unik start på diplomatkarrieren må man regne med at Pavlovskiy kunne vært åpen for en mer interessant samtale enn de fleste i russisk tjeneste.
Tiden er inne for å ta erfaringen på alvor. Atter en gang har vi fått se følgene av at vi ennå ikke har et fungerende internasjonalt system som hindrer krig. Vi kan heller ikke få det så lenge vi ikke makter å bryte ut av den onde sirkelen vi er fanget i.
Vi har årtuseners erfaring med kapprustning og militære maktspill, men: Hadde våpen vært løsningen ville vi hatt fred for lenge siden.
«Krig er fortsettelse av politikk med militære midler», eller man kan snu på det å si at «økonomiske sanksjoner er krig uten militære våpen», og kan være langt mer dødelige enn militær krig. De kan også være langt mer effektive for å oppnå økonomisk verdenskontroll.
Det vi er vitne til nå er en storstilt, omfattende økonomisk verdenskrig, som først og fremst vil ramme deg og meg, det europeiske folket og verdens folk.
Det ble tidlig hevdet at sanksjonene er rettet mot oligarkene i Russland, og at de vil være effektive for å få nedrigget oligarkiet. De første sanksjonene var hovedsakelig rettet mot de rikeste russerne, men oligarkene vil langt på vei klare seg, slik bemidlede mennesker gjør.
Det som er viktig å være klar over er at de påfølgende og mest omfattende sanksjonene rammer energitilførsel, transport, matproduksjon, gjødselproduksjon, tilgang på medisiner og mange andre essensielle logistiske elementer i hverdagen til sivilsamfunnet.
Sanksjoner vil mest av alt ramme folket. Folket vil utvise stor misnøye over harde hverdager, og mange vil radikaliseres. Og dette kommer på toppen av to år med pandemi og nedstenging av samfunnet som har ført til ødeleggelse av produksjon og påfølgende enorme prisøkninger, som verden ikke har kommet ut av enda. Folk er allerede redde, ensomme og mange også ytterst bekymret for klima-, miljø- og natursituasjonen verden står ovenfor.
Bølgene av økonomiske sanksjoner som drives fra Washington har som hovedmål å kutte alle bånd mellom Europa og Russland. Europa vil tape stort på det som skjer nå.
Russland har lenge forberedt seg og har nå andre markeder for sin olje, gass, mat og gjødselproduksjon. Europa har ikke funnet nye leveranser, og det kan bli svært kaldt i Sentral-Europa og energimarkedet var hardt presset fra før.
Nosotros exigimos la inmediata paralización de la guerra en Ucrania. Noruega tiene que aportar para evitar la escalada del conflicto. Por esto él envió de armas a Ucrania es un error. Noruega todavía es reconocida como una nación que promueve la paz y también el dialogo y negociaciones en situaciones de crisis en el mundo. ¿Hemos dejado de lado esta posibilidad? Esperamos que todavía sea posible.
Hoy día el peligro de una gran guerra en Europa existe. ¡Este se tiene que parar a cualquier precio! ¡Noruega tiene que encabezar, impulsar el cese del fuego y negociaciones reales para la solución del conflicto! Tenemos que presentar en la UN inmediatamente la posibilidad de enviar fuerzas de paz a la zona de conflicto. ¡La paz es posible si la queremos! La paz es posible si todos(as) los que la deseamos luchamos por ella.
Los fundamentos de los principios están definidos en el pacto de las UN del articulo 2 punto 3: Todos los miembros se comprometen a solucionar los desacuerdos internacionales atreves de medios pacíficos para preservar la paz, seguridad y derechos sociales para que estos no se pongan en peligro.
También los acuerdos de Minsk del 2014-2015 hay soluciones claras y simples. La paz debe tener en cuenta, integrar los intereses de seguridad de ambas partes.
QUEREMOS DECIR CLARO Y CONTUNDENTE: ¡Los pueblos y países tienen que solucionar sus conflictos y diferencias de otra forma no con guerras y violencias! Si no el futuro se ve muy oscuro.
Bergen, 2 de marso 2022.
Iniciativa-en contra de la guerra y liga de mujeres internacionales por la paz y libertad, Bergen
We demand an immediate halt to hostilities in Ukraine. Norway must contribute to this, and not to an escalation of the conflict. Therefore, the Norwegian government’s decision to send weapons to Ukraine, is a serious mistake. Norway still has a reputation as a nation of peace and a country that promotes and organizes dialogue and negotiations in situations of crisis around the world. Have we now forfeited the possibility of playing this role? Let us hope it’s still possible!
We are now in a situation where the danger of a major war in Europe is present. This has to be stopped at all costs! Norway must immediately take the lead in calling for a ceasefire and real negotiations! We must advocate that the UN immediately address the issue of a peacekeeping force in the conflict area. Peace is possible if we want to! Peace is possible if everyone involved really wants it!
The basis and the principles for this, are clearly present. Namely, the UN Charter which, among other things, states in Article 2 point 3: All Members shall settle their international disputes by peaceful means in such a manner that international peace and security, and justice, are not endangered.
The Minsk agreements from 2014 and 2015 also have simple and clear proposals to a solution. If we are to have peace, the security interests of all parties must be taken into account.
We say it plainly and clearly: The people and countries of the world must now get to the point where conflicts and disagreements are resolved in other ways than with war and violence! Otherwise, the future looks bleak.
Bergen, March 2, 2022
Antikrigs-Initiativet og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Bergen (The Anti-War Initiative and the Women’s International League for Peace and Freedom, Bergen)
