Analysen kom i mars og er holdt hemmelig!Antikrigs-Initiativet har tilgang på en sladdet versjon, som er merket «Unntatt offentlighet».
«USAs stormaktspolitikk i Arktis øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge. I Tromsø kan konsekvensen for kommunens innbyggere bli alvorlig», skriver NRK.
Før atomubåtene kan legge til kai i Tromsø måtte Forsvaret lage en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den skulle blant annet kartlegge konsekvenser av ulykker og anbefale tiltak. Atomhendelser ved anløp av reaktordrevne fartøy kan få store konsekvenser for befolkningen, miljøet, infrastrukturen og næringslivet der hendelsen inntreffer, sies det i analysen. Personell fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), Forsvarets ABC-skole (FABCS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverte analysen på 79 sider i mars.
Resultatet er holdt hemmelig. Vi har imidlertid lest en sladdet versjon av analysen der store deler av teksten er fjernet. Her er noe av det vi fant:
Atomubåtene som anløper Norge har diplomatisk immunitet. Det betyr at norske myndigheter ikke kan sjekke om de har atomvåpen ombord.
Et vesentlig element i den norske atomvåpenpolitikken er «Bratteli-doktrinen» fra 1975, der den gjeldende anløpspolitikken formuleres: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres ombord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»
Utenlandske statsfartøy som ferdes i norske farvann og anløper norske havner skal på forhånd ha innhentet diplomatisk klarering. Søknad fremmes via Utenriksdepartementet eller en norsk utenriksstasjon. Søknaden skal være mottatt senest 7 dager før anløpet finner sted.
I følge Havrettskonvensjonen innebærer en slik klarering at fartøyet gis diplomatisk immunitet og er derfor å anse som utenlandsk territorium. Norske myndigheter, herunder Forsvarets personell, har derfor ikke adgang til å komme om bord i fartøyene for å utføre målinger eller ta prøver, uten at skipssjef har gitt tillatelse. Alt personell som er involvert i anløp av reaktordrevne fartøy må respektere immunitetsreglene. Dette er årsaken til at Norge aldri har inspisert atomubåtene for å finne ut om våre allierte respekterer «Bratteli-doktrinen».
Eksperter Antikrigs-Initiativet har vært i kontakt med sier uavhengig av hverandre at de allierte atomubåtene som anløper Haakonsvern «med stor sannsynlighet» har atomvåpen om bord. Vi har derfor god grunn til å tro at de norske reservasjonene mot atomvåpen ikke blir respektert.
I dag er det to år siden Julian Assange ble arrestert inne i den ecuadorianske ambassaden i London. Aktivister over hele verden markerer denne skammens dag for ytringsfriheten i Vesten.
Etter at USA i januar ikke fikk medhold i kravet om utlevering, er Assange tilbake i Belmarsh Prison i påvente av en ankesak. FNs spesialrapportør på tortur Nils Melzer slo i 2019 fast at Assange er et torturoffer og må ansees som en politisk fange.
Antikrigs-Initiativet gjorde i fjor Assange til æresmedlem. Julian Assange og WikiLeaks ble for alvor kjent i 2010 da de publiserte titusenvis av klassifiserte dokumenter fra USA, kjent som Afghan War Diaries og Iraq War Logs. Papirene dokumenterte mer enn 100.000 drap på sivile som følge av okkupasjonene. En rekke kompromitterende lekkasjer gjort kjent gjennom WikiLeaks viser at statsmakter operer utenfor internasjonal lov og opptrer som om de befinner seg i et rom der internasjonal jurisdiksjon ikke kan nå dem. Uten Assange og WikiLeaks virksomhet hadde disse forholdene med stor sannsynlighet forblitt ukjente.
For oss er det utålelig at krigsforbryterne går fri mens varslerne forfølges, fengsles og tortureres. Derfor sier Antikrigs-Initiativet: Sett Assange fri! Pressefrihet er vår frihet, Assange frihet er vår frihet!
Ved å slutte seg til EUs sanksjonspolitikk gjør Norge hverdagen til fattigfolk i Venezuela enda verre.
I desember 2017 sluttet Norge seg til EUs sanksjonsregime mot Venezuela. Norske myndigheter sier sanksjonene hovedsakelig er rettet inn mot salg av militært utsyr. Men sanksjonene er også økonomiske, ved at de skisserer en rekke tiltak for å fryse landets økonomiske midler. I en situasjon der koronapandemien herjer gjør disse sanksjonene at landet blir enda dårligere rustet til å dekke befolkningens behov for helsehjelp.
Både FNs generalsekretær og Pave Frants har appellert til verdens regjeringer om å ta hensyn til folks sårbare situasjon under denne helsekrisen og fjerne sanksjoner. Norges regjering har vendt et døvt øre til disse henstillingene.
I praksis er sanksjonene en dårlig skjult krigføring mot Venezuelas regjering. Det er gjort en rekke forsøk fra fiendtlige stater på å styrte landets regjering med voldelige midler, hittil uten hell. Sanksjonene som Norge slutter opp om er en form for krigføring mot et politisk styre vi ikke liker, men det er vanlige folk i Venezuela som betaler prisen.
Antikrigs-Initiativet sier i vår plattform nei til økonomiske straffetiltak som skaper konflikter og krig. Stopp sanksjonene mot Venezuela!
I dag er det 10 år siden norske F-16 fly på ordre fra Jens Stoltenberg slapp de første bombene over Libya. Antikrigs-Initiativet sier: «Aldri mer 24. mars».
De første angrepene mot libyske regjeringsstyrker ble gjennomført av franske fly 19. mars 2011. Norske kampfly foretok det første toktet over Libya 24. mars. De neste ukene slapp 15 norske F-16 fly 588 bomber over landet, de fleste mot improviserte mål. Også tettbygde bystrøk ble bombet av norske jagerfly. I alt sto Norge for 10 % av alle luftangrepene mot Libya. Vi bærer derfor et stort ansvar for resultatene av krigen.
Skjermdump fra NRK.no 14.09.18
En katastrofe for Libya
Vi tillater oss å sakse litt fra en fersk artikkel i Forsvarets Forum:
«- Ti år senere kjemper krigsherrer og militser fortsatt om makten i Libya, flere av dem med støtte fra andre land og med tusenvis av leiesoldater i sine rekker. Kriminaliteten blomstrer, og landet er i dag et senter for menneskehandel og et brohode for flyktninger og migranter som forsøker å ta seg sjøveien til Europa … I dag ligger landets økonomi i ruiner, dinaren har mistet verdi, prisene har skutt i været og elektrisitet og drivstoff er ofte mangelvare. Det internasjonale pengefondet anslår at Libyas økonomi krympet med 66,7 prosent i fjor. Millioner av libyere lever nå fra hånd til munn.»
«Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/IKFF-Bergen har henvendt seg til hver enkel bystyrerepresentant og til nasjonale myndigheter med oppfordring om å redegjøre for vår trygghet i tilfelle atomforurensning. Vi fikk ingen svar.»
Susanne Urban fra Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) holdt denne appellen på markeringen mot anløp av atomubåter til Haakonsvern marinebase lørdag 20. mars:
Susanne Urban, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet
Vi har arbeidet med ulike informasjonskampanjer mot atomubåter i matfatet vårt siden 2015. Norge har 103.000 km kystlinje, tilsvarende 2,5 ganger rundt ekvator. Dermed blir FNs bærekraftmål nr.14 spesielt viktig for oss: “Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling”. Men Statens strålevern advarer i sin rapport allerede i oktober 2018: ”Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter.”
Hvordan ”håndteres” et eventuelt radioaktivt utslipp til havs? Internasjonal kvinneliga for fred og frihet/IKFF-Bergen har henvendt seg til hver enkel bystyrerepresentant og til nasjonale myndigheter med oppfordring om å redegjøre for vår trygghet i tilfelle atomforurensning. Vi fikk ingen svar.
De nordlige havområdene inneholder enorme ressurser. Fiskerinæringen utgjør ryggraden i kyst-Norge. Fiske, havbruk og foredling sysselsetter over 30.000 personer. Med en eksportverdi på 99 milliarder kroner i 2018, er produksjon av fisk og fiskeprodukter Norges nest største eksportnæring. Derfor må vi forvalte havets levende ressurser på en forsvarlig og bærekraftig måte, fritt for forurensning fra oljesøl, plast, medisiner, gruveslam og – uten radioaktivitet. Radioaktivitet akkumuleres, og får størst konsentrasjon på toppen av næringskjeden. Der er vi.
«Vi ønsker ikke atomvåpen i våre havner. Vi ønsker ikke en økt trussel for den norske befolkningen. Vi ønsker oss en tryggere verden uten atomvåpen.»
Saima Aktar fra Norske leger mot atomvåpen var en av appellantene på dagens markering mot anløp av atomubåter til Haakonsvern. Her er hennes appell:
Saima Naz Akhtar, rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen
Kjære alle sammen
Tusen takk for at dere har møtt opp i dag i dette været, men så er vi jo i Bergen, hva annet kan en forvente?
Mitt navn er Saima Akhtar og jeg rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen.
De siste årene har det vært en kraftig økning i antall atomdrevne militære ubåter i norskefarvann. Et viktig spørsmål er om disse ubåtene som anløper norske havner i dag har atomvåpen ombord.
Norske myndigheter har i dag ingen mulighet til å verifisere om disse ubåtene har atomvåpen. Dersom dette viser seg å være tilfellet, er dette et alvorlig brudd på norsk atomvåpenpolitikk. Slik tilbakeholding av informasjon gjør Norge i dårlig stand til å etterprøve det viktigste prinsippet i norsk atomvåpenpolitikk: ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid.
Tidligere har det vært Norges strategi å unngå unødig provokasjon, men utviklingen vi ser nå med økt alliert tilstedeværelse bidrar til det motsatte. Vi tilrettelegger for at stormaktene kommer tettere på hverandre i våre nærområder, noe som øker usikkerheten og faren for at spente situasjoner kan eskalere.
Dagens internasjonale klima er dårligere enn på lang tid. Med et økt spenningsnivå utgjør også atomvåpen en stadig større trussel. Dagens atomvåpenarsenal er kanskje mindre i antall, men de utgjør en større trussel.
Om atomvåpen bli brukt med eller uten overlegg vil det ha katastrofale humanitære konsekvenser. Dette gjelder også atomvåpen ombord på ubåter i norske farvann. De menneskelige og økologiske konsekvensene vil være forferdelige. Derfor er det så viktig at vi sier nei takk til dette.
Den 22. januar i år trådte FNs atomvåpenforbud i kraft. Med dette regelverket har vi endelig et juridisk bindende dokument som forbyr atomvåpen. Til tross for at 8 av 10 nordmenn ønsker et forbud mot atomvåpen, har dagens regjering valgt å la være å signere det.
Dette må vi få endret på! Sammen kan vi si ifra til den norske regjeringen at vi ønsker ikke atomvåpen i våre havner. Vi ønsker ikke en økt trussel for den norske befolkningen. Vi ønsker oss en tryggere verden uten atomvåpen. Dette kan du være med på ved å signere Opprop om atomubåtanløp ved Haakonsvern og dere kan melde dere inn i Leger mot atomvåpen. Og selv om du ikke er lege er du mer enn hjertelig velkommen i vår organisasjon. Sammen er vi sterke!
