Blog

  • Norge må stå opp mot USA og kreve at deres støtte til Israels folkerettsbrudd opphører

    Norge må stå opp mot USA og kreve at deres støtte til Israels folkerettsbrudd opphører

    Av Nikolai Østgaard, leder i Antikrigs-Initiativet

    De to store taperne etter de dramatiske endringene som skjer i Midtøsten med Syrias fall er det palestinske og det syriske folk.

    Syria nye leder fra HTS, nå med trimmet skjegg og Zelensky-skjorte, er en «tidligere» hode-kapper, med 10 millioner dollar på sitt hode.  

    Hovedstrøms mediene hevder at nå er demokratiet endelig kommet til Syria og det syriske folket vil nå få sikkerhet og trygghet, samtidig som Israel bomber alt som finnes av havner og militær infrastruktur i Syria og Tyrkia forbereder angrep fra nord. Fra vår statsstøttede nyhetskanal (NRK) får vi høre at minst 1 millioner syriske flyktninger vil nå returnere til Syria.

    Denne propagandaen er så hinsides realitetene og løgnen er så tjukk at det ikke er til å tro.

    Palestinernes kamp for egen stat er satt tilbake, ettersom deres støttespillere er svekket og Netanyahu kan framstå som en vinner. Dette stiller store krav til den internasjonale støtten til palestinerne, som må trappes opp og stille direkte krav til garantisten for Israels folkemord og ekspansjon, nemlig USA.

    Foto: Ted Eytan (CC BY-SA 4.0)

    I Norge er støtten til palestinernes kamp stor, og den har ført til at Norge offisielt har anerkjent staten Palestina og sammen med Tyrkia undertegnet et brev til FNs generalsekretær om å forby all våpen forsendelse til Israel av våpen som skal brukes på de okkuperte områdene.  Dette er bra og et resultat av de kontinuerlige demonstrasjonene og markeringer mot Israels folkemord i Gaza og på Vestbredden.

    MEN, Norge har enda igjen å stoppe oljefondets investeringer i Israel OG å stoppe all våpentransport der norske våpenprodusenter er komponentleverandører. Å fryse alle økonomiske, akademiske, kulturelle samarbeidsavtaler med Israel har heller ikke skjedd. Palkom har reist parolen «Utesteng Israel fra FN» som er et høyst legitimt krav. Artikkel 5 og 6 i FN pakten gir full dekning for å gjøre dette. Israel har ignorert alle vedtak i FN og nå sist går de til angrep på FNs egen UNRWA. Dette kravet får nå økende støtte i verden.

    Det hevdes med rette fra mange hold at Israels pågående folkemord mot palestinerne er helt avhengig av støtte fra USA. Både Israel og USA er helt isolert internasjonalt i denne saken, og det er kun med USAs støtte at dette folkemordet kan fortsette. 

    Derfor er det viktigste kravet som den internasjonale støtten til Palestina nå må reise er at «USA sin støtte til Israel opphører». Selv om det er stor enighet i det politiske lederskapet i USA rundt denne støtten, ikke minst besørget av den israelske lobbyen, er det også stor folkelig motstand mot dette i USA. Med den innkomne Trump administrasjonen er det ikke umulig at denne bevegelsen i USA kan vokse i styrke. Den domineres nå av studenter, men kan få økt støtte fra andre deler av befolkningen.

    Å få reist kravet om at «USAs støtte til Israels folkerettsbrudd opphører» vil være til enorm støtte for denne folkelige bevegelsen i USA, en bevegelse som kan bli den kraft som kan få stoppet Israelsk folkemord og ekspansjon i Midtøsten. Norske myndigheter må nå våge å stå opp og stille seg bak dette kravet.

  • SV og krigen i Ukraina

    SV og krigen i Ukraina

    Av Hans Ebbing og Thorleif Næss. Innlegget er refusert av «venstresidas dagsavis» Klassekampen.

    Da SF ble startet i 1961 var Nei til norsk medlemskap i NATO et selvfølgelig standpunkt. Dette ble videreført ved dannelsen av SV i 1975 og bekreftet i SVs program for stortingsperioden 2021-25. I mars 2023 vedtok SVs landsmøte å fjerne parolen om å ta Norge ut av NATO. Begrunnelsen var Russlands ulovlige invasjon i Ukraina 24. februar 2022. Våren 2022 fattet SVs landsstyre to vedtak.

    2. mars: SVs landsstyre fordømte invasjonen, men ville ikke sende våpen. Dette var et klokt vedtak.

    7. april: SVs landsstyre snur om våpenstøtte. SV vil nå – i strid med offisiell norsk våpenpolitikk – sende 2000 panservernraketter av typen M72. Vedtaket ble fattet med 23 stemmet mot 16 stemmer.                                                                                                                        

    I mellomtiden kunne det registreres at forsøk på en forhandlingsløsning var i gang. 16. mars skriver Financial Times at Ukraina og Russland har gjort signifikante framskritt mot en fredsavtale som inkluderer russisk tilbaketrekking hvis Kiev på sin side erklærer nøytalitet.

    Men på toppmøte i NATO 24. mars ble det vedtatt en uttalelse full av anklager og fordømmelser av Russlands aggresjon og avviste alle forslag om våpenhvile og forhandlinger.  

    27. mars meddelte Zelensky i et intervju med russiske journalister at Ukraina var villig til å diskutere selvstendighet for Donbass-regionen. 

    Den 28. mars sa Putin seg villig til å trekke troppene tilbake fra Kharkiv og Kiev til støtte for forhandlingene som pågikk.

    I denne perioden var arbeidet med en fredsavtale kommet langt, og krigen kunne vært avsluttet i mars/april 2022. Men USA/NATO grep inn og overtalte i april Zelensky til heller å søke en krigsløsning med vestlig våpenhjelp til ukrainske soldater så lenge det måtte være nødvendig, altså til Russland var slått på slagmarken og svekket.

    På grunn av ekstrem propaganda mot Putin og Russland og ensrettingen av informasjon ble forsøkene på å få i stand fredsforhandlinger og resultatene av disse ikke tillagt vekt i vestlige hovedstrømsmedier, knapt nok omtalt. Ingen ting tyder på at SV på et selvstendig grunnlag søkte informasjon om dette før landsstyret gjorde nytt vedtak 7. april. SVs vedtak om å slutte seg til USAs/NATOs strategi for Ukraina var derfor basert på grov feilinformasjon. NATOs vedtak om å fordømme Russland, og avvise alle fredsforsøk, var imidlertid kjent for SV og må antas å være partiets kilde.

    (mer…)
  • Studiehefte AKI 2019 – 2024

    Studiehefte AKI 2019 – 2024

    Dette heftet inneholder viktige utspill som Antikrigs-Initiativet (AKI) har kommet med via uttalelser, løpesedler og appeller i perioden fra 2019 (da AKI ble stiftet), og fram til sommeren 2024. Du vil finne hvilke saker AKI har prioritert og hvilke standpunkter vi har tatt i de ulike spørsmålene. Vi presenterer først AKIs plattform, som gir en overordnet retning, men også begrensing for hva AKI skal ta stilling til.

    Heftet kan brukes som en første innføring i alle de sakene en fredsbevegelse vil måtte ta stilling til.

  • Sigurd Allern: Pressens rolle i militariseringens tidsalder

    Sigurd Allern: Pressens rolle i militariseringens tidsalder

    Her er Sigurd Allerns innlegg på dagskonferansen “Kampen mot atomkrig – hvor står vi?”, på Litteraturhuset i Bergen 16. november. Tittelen på foredraget er «Pressens rolle i militariseringens tidsalder».

    Sigurd Allern er dr. polit., og professor emeritus i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Han var ansvarlig redaktør i Klassekampen fra 1979 til 1995, og forsker ved Institutt for journalistikk fra 1995 til 2003. Som forsker har han bl.a. forsket på kilder og kildekritikk, den politiske journalistikkens flokkmentalitet, fjernsynsvalgkampens historie, nyhetsverdier og politiske skandaler.



  • Ola Tunander: Europeisk sikkerhetsstruktur

    Ola Tunander: Europeisk sikkerhetsstruktur

    Her er Ola Tunander sitt innlegg dagskonferansen «Kampen mot atomkrig – hvor står vi?» på Litteraturhuset i Bergen 16. november. Tittelen på foredraget er «Europeisk sikkerhetsstruktur».

    Tunander er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han ble ansatt i 1987. Han har publisert arbeider innen sikkerhetspolitikk, terrorisme, statsteori, marinestrategi, geopolitikk og den kalde krigens historie. Han tok doktorgraden i 1989 med avhandlingen «Cold Water Politics», om amerikansk sjømilitær strategi.’

  • Reduser faren for en tredje verdenskrig!

    Reduser faren for en tredje verdenskrig!

    Vi oppfordrer medlemmer og sympatisører av Antikrigs-Initiativet til å signere dette oppropet (følge lenken): https://www.opprop.net/reduser_faren_for_en_tredje_verdenskrig

    Vi som har skrevet under på denne appellen til den norske regjering og Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, ønsker at Norge skal bidra til dialog, fredsforhandlinger og våpenhvile i Ukraina. Norge må derfor umiddelbart si et klart nei til bruk av langdistanseraketter inn i Russland og ikke følge USAs president Biden på en slik ekstremt farefull ferd.

    En direkte konfrontasjon mellom Nato og Russland – som begge har altutslettende atomvåpen – er totalt uansvarlig. Atomkraftverkene og atomlagrene i området gjør situasjonen ytterligere farlig. Selv bruk av en liten prosent av verdens atomvåpen vil legge store deler av Europa og verden øde.

    En krig mellom Nato og Russland må ikke skje!

    Initiativtagere:
    Ingeborg Breines, tidligere leder i Det internasjonale fredsbyrået (IPB)
    Kari Nes, styreleder i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
    Kari Anne Næss, styreleder i Norges fredslag
    Gro Standnes, styreleder i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
    Aslak Storaker, styremedlem i Det internasjonale fredsbyrået (IPB)

  • Bitte Vatvedt: Hva har de 47 amerikanske basene i Norden med vår sikkerhet å gjøre?

    Bitte Vatvedt: Hva har de 47 amerikanske basene i Norden med vår sikkerhet å gjøre?

    Her er Bitte Vatvedts innlegg på dagskonferansen «Kampen mot atomkrig – hvor står vi?», som ble holdt på Litteraturhuset i Bergen 16. november 2024.

    Bitte Vatvedt har vært sentral i kampen mot amerikanske baser på norsk jord siden saken ble kjent i offentligheten. Hun var engasjert i «Aksjon mot baseavtale med USA» siden starten, og har skrevet en rekke innlegg og holdt appeller utenfor Stortinget.

    Vatvedt har en lang karriere som journalist i NRK (35 år), der hun bl.a. var med å starte opp det undersøkende dokumentarprogrammet Brennpunkt.

  • Dieter Röhrich: Hva betyr en atomkrig?

    Dieter Röhrich: Hva betyr en atomkrig?

    Her er Dieter Röhrich  sitt innlegg på dagskonferansen «Kampen mot atomkrig – hvor står vi?», som ble holdt på Litteraturhuset i Bergen 16. november 2024. Tittelen på foredraget er «Hva betyr en atomkrig?».

    Dieter Röhrich er professor i kjernefysikk ved Universitetet i Bergen. Han har jobbet ved CERN (Den europeiske organisasjonen for kjerneforskning), og ved Brokhaven National Laboratory i New York. Röhrich var medlem av det norske Thorium-utvalget.

  • Jeffrey Sachs’ innlegg

    Jeffrey Sachs’ innlegg

    Her er Jeffrey Sachs sitt innlegg på dagskonferansen “Kampen mot atomkrig – hvor står vi?” på Litteraturhuset i Bergen 16. november 2024. Tittelen er “The global situation and how close we are a nuclear war”.

    Sachs er professor i politisk økonomi og internasjonal utvikling ved Columbia University. Han har vært rådgiver for regjeringer i Latin Amerika, Øst-Europa og Russland, og er en skarp kritiker av USAs utenrikspolitikk, og kampen for amerikansk verdenshegemoni.

    Sachs deltok på videolink fra Jerevan. Åpningen av innlegget mangler dessverre, men her er resten, og også en fyldig runde med spørsmål og svar.