Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte om «Hvordan kan FN sin rolle som fredsbevarende organisasjon styrkes?».
Hvor? Bergen Assembly, Halvdan Kierulfs gate 4, 5007 Bergen (rett bak Politihuset) Når? Onsdag 24. april kl. 18.30 – 20.30
Vi har to innledere: – Ingeborg Breines, tidligere president i International Peace Bureau og tidligere direktør i UNESCO. Hun vil gi en kort presentasjon av FN systemet – opprinnelse, ideal, mål, praksis og utfordringer i dag – inklusive Sikkerhetsrådet og vetorett, Hovedforsamlingen, internasjonale domstoler, Menneskerettighetsrådet, særorganisasjonene, de humanitære organisasjonene…
– Terje Valen, historiker og politisk aktivist i mange tiår, vil snakke om de viktigste vilkårene for at FN kan fungere etter sin pakt. Den alliansefrie bevegelsens oppfatning av forholdene og utviklingen i verden vil få god plass.
Etter innledninger fra Ingeborg Breines og Terje Valen åpnes det for spørsmål og diskusjon. Innledninger og diskusjon på dette møtet vil danne grunnlag for hva AKI skal spille inn mot «Summit of the future».
Møtet er gratis og det blir anledning å kjøpe forfriskninger i baren.
Vi aksjonerte på Torgallmenningen i Bergen i går, mot den nye utvidelsen av baseavtalen, som Regjeringen sendte over til Stortinget på fredag. Den innebærer at USAs militære styrker kan etablere seg på 12 norske militære områder, inkludert våre viktigste flyplasser og marinebaser. Selv Aftenposten har sagt om avtalen at «Amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA».
Dette er en dramatisk avståelse av nasjonal suverenitet. Den er farlig for Norge, fordi vi ufrivillig kan dras inn i krig som følge av at amerikanske styrker bruker norsk territorium som base for offensive operasjoner.
Antikrigs-Initiativet har sendt inn en høringsuttalelse der vi anbefaler at Stortinget å si nei til avtalen. Du kan lese den her.
Av Hans Ebbing, medlem av Antikrigs-Initiativet og SV
I debatten om fortsatt våpenhjelp eller krav om forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina skriver våpenfløyen i Rødt, Lars Borgersrud, Boye Ullmann m.fl. i sitt svar til Halvor Fjermeros i Klassekampen 20. mars følgende:
“En antiimperialistisk fredsbevegelse verdt navnet, bør kreve en kollektiv internasjonal sikkerhetsgaranti som gjør det mulig å for et selvstendig Ukraina å velge nøytralitet.”
Den 17. desember 2021 foreslo Russland overfor USA og NATO at det ble satt i gang forhandlinger om nettopp en slik internasjonal sikkerhetsordning som kunne omfatte et selvstendig, nøytralt Ukraina – altså uten medlemskap i NATO. USA avviste dette forhandlingsutspillet i slutten av januar 2022.
Lørdag 25. februar 2023 samlet flere tusen Peace Now-demonstranter seg i London for å kreve forhandlinger for å få til en fredelig løsning på Ukraina-krigen.
I mellomtiden hadde den amerikanske Kongressen startet arbeidet med en ny “land-lease Act for Protection of Democracy in Ukraine” som skulle sikre den amerikanske presidenten utvidete, tidsbegrensete fullmakter til krigsbevilgninger til Ukraina uten å gå den innfløkte omveien om budsjettbehandling i Kongressen. Arbeidet med denne loven begynte altså over en måned før Russlands ulovlige invasjon! Den ble vedtatt i Kongressen i april, kort tid etter at USA og Storbritannia hadde fått Ukraina til å avvise resultatet av de “uoffisielle” fredsforhandlingene i Istanbul i mars. Slike fullmakter hadde ingen amerikansk president hatt siden Den andre verdenskrig – ikke en gang under Vietnamkrigen. Men i dette tilfellet fikk presidenten en slik fullmakt før krigen brøt ut!
Så fortsetter Borgersrud m.fl.: “Hvordan en slik fredsordning kan bli, er opp til ukrainerne selv å bestemme”. – Men dette står i motsetning til det de selv sier – at en slik sikkerhetsgaranti må være internasjonal – altså en ordning som ingen stat suverent kan bestemme for seg selv – men som er felles og gjensidig forpliktende for alle berørte stater.
En stats sikkerhet og suverenitet kan bare sikres ved et system av stater som i anerkjenner hverandre som prinsipielt likeverdige forhandlingspartnere i utgangspunktet. Freden i 1648 i Westfalen etter 30-årskrigene var begynnelsen til et slikt statssystem i Europa. NATO og trolig også Rødt mener derimot at spørsmålet om Ukrainas medlemskap i NATO er helt opp til Ukraina selv bestemme (med støtte fra NATO!) – utenfor det internasjonale statssystemet – og følgelig uten å ta Russland med i forhandlingene.
Regjeringen har undertegnet en avtale om opprettelse av åtte nye amerikanske militærbaser på norsk territorium. Disse kommer i tillegg til de 4 basene som USA fikk tilgang til i 2022. I alt snakker vi nå om 12 områder på norsk jord, der USAs militære styrker får etablere seg med personell og militært utstyr. Tilsvarende avtaler er inngått med Sverige, Finland og Danmark og USA vil dermed ha 47 militærbaser i Norden.
Denne avtalen har ikke har noe med NATO å gjøre. Dette er en bilateral avtale mellom Norge og USA. Avtalen har kommet i stand på initiativ fra USA, det er en avtale som Norge har akseptert etter langvarig press. Norge sluttet seg til NATO i 1949 med forbehold mot utenlandske baser og atomvåpen på norsk jord i fredstid. Den nye baseavtalen er et klart brudd med denne erklæringen.
Fra markeringen ved Haakonsvern orlogsstasjon 9. mars 2024
Det må sies klart og tydelig: dette er amerikanske militærbaser og vil være instrumenter for amerikanske interesser, ikke norske. Vi vet fra både Irak og Afghanistan at USA følger kun sine egne geopolitiske mål og forsvarer kun det som er i sine egne interesser. USA forlater åstedet når det ikke lenger tjener deres interesser.
I avtalen omtales basene som såkalte «omforente områder». Dette er en benevnelse konstruert for å avdramatisere og skjule hva det egentlig dreier seg om; nemlig amerikanske militærbaser.
De 12 basene blir å anse som et amerikansk område, som amerikansk territorium. Her vil USA få «ubetinget rett til tilgang og bruk … til en rekke formål …». Amerikanske styrker gis adgang til å transportere, forhåndslagre og oppbevare forsvarsutstyr, forsyninger og materiell på disse områdene.
Avtaleteksten sier at USA skal respektere norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Den sier at USA på forhånd skal varsle med hensyn til type, mengde og leveringsplaner for forhåndslagrede materiell. Men i avtalens Artikkel III står det at Norge gir «amerikanske styrker tillatelse til å kontrollere tilgangen til de omforente områdene, eller deler av områdene, som amerikanske styrker har eksklusiv rett til å bruke.»
I avtalens artikkel XI punkt 3 står det: «Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.» Et slikt «samtykke» vil amerikanerne selvsagt aldri gi.
I praksis betyr at norske myndigheter ikke har adgang til å kontrollere hva som foregår, hva USA har med seg inn og lagrer på basene.
En av basene er Haakonsvern orlogsstasjon som er en av Nord-Europas største maritime militærbaser. Den er en av to havner i Norge der amerikanske atomubåter kan legge til. Nå får disse atomubåtene en egen base på Haakonsvern hvor norske myndigheter har avgitt nasjonal suverenitet. Norske Stortingsrepresentanter er ytterst naive om de tror at denne avtalen gir oss noen som helst garantier. Norge har undertegnet internasjonale avtaler mot masseødeleggelsesvåpen og mot bruk og lagring av landminer og klasevåpen. USA er ikke med på noen av disse avtalene.
I strid med NATO-traktatens krav om sivil kontroll av det militære, er USA styrt av militær-industrielle interesser, som kjøper seg politisk makt. Disse mørke kreftene hindret at det ble varig fred etter den forrige kalde krigen. Nå har de skapt en ny politisk isfront.
Identiske avtaler som den norske regjeringen har signert er nylig undertegnet av Danmark, Sverige og Finland, og USA vil få 47 militærbaser i Norden. Fra før har en rekke land som grenser til Russland inngått tilsvarende avtaler, som gir USA rett til å etablere militærbaser kloss opp til Russland.
Det manes fram et trusselbilde om at Russland og Kina truer Norge og resten av Europa, helt etter den amerikanske dreieboka slik den er formulert i utallige tenke-tank rapporter, og nå også i samtlige norske etterretningsrapporter.
Ved å spille rollen som USAs frontlinje mot Russland setter våre myndigheter med denne avtalen det norske folket i en uhyre farlig situasjon. I en konfrontasjon mellom USA og Russland, som haukene i USA ønsker, blir vi åpenbare bombemål.
På dette grunnlag anbefaler Antikrigs-Initiativet Stortinget å avvise avtalen.
Antikrigs-Initiativet holdt en markering utenfor Haakonsvern orlogsstasjon lørdag 9. mars. Bergens Tidende har laget en sak på det, noe som er positivt, all den tid de færreste har fått med seg hva som er i ferd med å skje. Vi filmet alle appellene, og du kan høre dem her:
Bakgrunnen for vår markering er at regjeringen har signert en ny avtale med USA som gir amerikanerne rett til å etablere seg med militærbaser på 8 nye norske områder. Foruten Haakonsvern dreier det seg om Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.
Disse basene kommer i tillegg til de 4 som USA fikk tilgsang til i 2022; Rygge, Sola, Evenes og Ramsund orlogsstasjon. I alt har altså regjeringen åpnet opp for at USA skal ha en permanent militær tilstedeværelse på 12 steder i Norge. Regjering og Storting har avgitt nasjonal suverenitet og overlatt norsk territorium til USA. Disse 12 stedene er nå i praksis amerikanske territorium, der norske myndigheter ikke har adgang.
Avtalen har ingenting med NATO å gjøre. Dette er en bilateral avtale mellom Norge og USA. USA har inngått tilsvarende avtaler med en rekke europeiske land, og har nå et hundretalls militærbaser i land som grenser mot Russland. Dette øker spenningsnivået og trusselnivået. De 12 amerikanske basene i Norge dreier seg ikke om norsk sikkerhet, men om USAs kamp for å opprettholde sin posisjon som den dominerende globale makten.
Av Torgeir Engstad, Toril Konst og Kolbjørn Schanche, Antikrigs-Initiativet i Tromsø. Innlegget ble publisert på Nordnorsk debatt 8. mars 2024.
Det finns bare ett anstendig valg: Stans våpenleveransene og aksepter nøytrale fredsforhandlere. På den måten sparer vi tusenvis av liv på begge sider av fronten og hindrer at Ukraina blir helt ødelagt som nasjon.
Antikrigs-Initiativet i Tromsø har siden Russland folkerettsstridig invaderte Ukraina krevd at krigen må stanses, at Norge må kreve forhandlinger og stanse alle våpen-leveranser. Vi har argumentert med at fredsforhandlinger og diplomati er eneste løsning, mens våpenleveranser til Ukraina kun vil forlenge krigen.
Dette budskapet har blitt møtt med rasende motinnlegg på Nordnorsk debatt.
Russland skulle slås militært, en gang for alle
Det uttalte målet til USA og NATO har vært å slå Russland på slagmarken, gjenerobre Krim og Donbass, og ødelegge den russiske økonomien. Norge har fulgt opp denne strategien, ivrigere enn noen, og er i dag den største våpenleverandøren til Ukraina sett i forhold til innbyggertallet. Det har den norske regjeringa sørget for med støtte fra alle stortings-partiene, fra FrP til Rødt.
Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, formulerte seg slik til Times Radio 23.02.2023: (YouTube, vår oversettelse fra engelsk) «Russisk aggresjon må slås en gang for alle med krigen i Ukraina”- “Vi må sørge for at vi bryter syklusen med russisk aggresjon —-Vi må sørge for at Russland ikke angriper igjen når denne krigen slutter».
Hans forgjenger Fogh Rasmussen ble intervjuet i dansk TV2 News 12.03.2022: sitat: «Putin vil bli slået til plukkfisk av NATO. Når først NATO beveger seg, så er det med en enorm kraft. Man skal huske på at de investeringer vi gjør i forsvaret er ti ganger så store som Putins» (sitat slutt).
Det er ingen ringere enn de to siste generalsekretærene i NATO som har uttalt seg slik.
Vi kunne ha sitert andre toneangivende folk i NATO og EU som har uttalt seg på liknende vis, men lar det ligge. Vi avslutter med tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt, som ivrig sluttet seg til strategien om at krig skaper fred. Til TV2 sa hun 25.11.2022:
«Vi skal gi et vesentlig bidrag til trening av ukrainske soldater i Polen og Tyskland».
Nå har det gått to år, og krigslysten later fortsatt til å være stor hos noen.
Den franske presidenten Macron har nylig foreslått å sende regulære tropper fra Europa inni Ukraina. (Politico 29 Febr 2024). Med unntak av Litauen, med sine 15000 soldater, har de øvrige europeiske lederne hatt is nok i magen til å si nei.
Stoltenberg er mer på linje med Macron, og har nylig sagt at Ukraina har rett til å sende langt-trekkende missiler inn på russisk territorium. Han vil utstyre Ukraina med dette under henvisning til internasjonal lov («Financial Times» febr 22, 2024). Dersom forslagene til Macron og Stoltenberg skulle bli satt ut i livet, er den direkte konfrontasjonen mellom Russland og regulære NATO-tropper et faktum, og situasjonen vil raskt spinne ut av kontroll.
Tapstallene er enorme etter to år med utmattingskrig
Nær 500 000 unge ukrainske menn antas å være drept (ref: Scott Ritter, Douglas Macgregor), og langt flere lemlestet. På russiske side har også tapene vært betydelige, ikke minst under erobringen av Bakhmut og Avdejevka, men likevel mindre enn på ukrainsk side. Det er flere årsaker til dette. Russland var ikke primært ute etter å erobre territorier, men å ødelegge den ukrainske hæren. Russerne har drevet en aggressiv utmattingskrig, med stadige taktiske tilbaketrekkinger for å redusere egne tap, og har lyktes med det.
Norge er den fjerde største militære bidragsyter til USAs krig i Ukraina. I sitt forsvar for dette uttalte utenriksminister Espen Bart Eide under sikkerhetskonferansen i München, «viktigheten av at vi støtter en verden basert på folkeretten, og at det også er i USAs interesse at Putin ikke får bekreftet sitt instinkt om at makt fungerer». Olav Randen sier i Klassekampen 16. februar i «Ukraina to år etter» at for store deler av verda som røysta avhaldende i FN står «USA og vestlig militærmakt i vegen for ei god framtid, og selv om dei støtter Ukrainsk selvstendighet, ser dei korkje eit svekt Russland, ei vestleg opprustning eller meir vestleg våpenindustri som ønskeleg».
Det er all grunn til å se nærmere på vestens beskyttelse av folkeretten, og våre alliertes brudd på disse, som mulig årsak til den skepsis store deler av verden har til vestens væpnede løsninger. Internasjonalt Tribunal i Brüssel gjorde 16.-17. november 2023 en gjennomgående kartlegging av USAs sanksjoner mot republikken Cuba som har pågått i over 60 år. Den konkluderer sin 5 siders rapport med at sanksjonene mot Cuba er brudd på alle aspekter av internasjonal lov.
Demonstrasjon mot den amerikanske blokaden av Cuba, som er brudd på alle aspekter av internasjonal lov. Foto: Flickr.com/Manuel Discart CC BY-SA 2.0 Deed
«Dette ble erkjent av FNs Generalforsamling i deres vedtak av 23 juni 2021 (A/RES/75/289), 3. november 2022 (A/RES/77/7) og 4. november 2023 etter Cubas oppfordring (A /78/L.5) til USA om å opphevet sine sanksjons-lover.
Sanksjonene krenker Cubas selvstendighet, som er beskyttet under Artikkel 2(1) og forbudet mot innblanding under Artikkel 2(4) og (7) i FNs charter. 4. november 2023 stemte FNs generalforsamling med et overveiende flertall på 187 for, 2 mot og 1 avholdende for 31. gang for uttalelsen at stater skulle avstå fra å utstede og anvende lover og tiltak som Helms-Burton resolusjonen.
Ingen sanksjoner har vært så omfattende, langvarig og brutal mot mennesker som den som USA har gjennomført mot Cuba. Sanksjonene har direkte og indirekte ført til tap av et utall av liv. Beslutningen til USA om å fortsette blokaden så lenge den Cubanske befolkning nekter å bøye seg for USA, vil påføre det cubanske folk i hvert fall delvis ødeleggelse. Slike handlinger innebærer kriminalitet og folkemord. USA kan heller ikke påberope seg forsvar. Sanksjonene kan ikke oppfattes som rimelige reaksjoner på brudd på internasjonal lov».
Før vi fortsetter å begrunne vår militære støtte til USAs kriger, med at vi dermed forsvarer folkeretten, bør vi erkjenne og synliggjøre USAs brudd på disse.
Av Hans Ebbing, medlem av SV og Antikrigs-Initiativet
Under overskriften “Betydningen av et prinsipp” går Utenriksdepartementet (UD) v/ statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i rette med Sør-Afrika fordi Sør-Afrika, som har anklaget Israel for brudd på folkeretten (jf. sak om folkemord på Gaza-stripen), ikke samtidig kritiserer Russlands brudd på folkeretten den 24. februar 2022.
UD minner oss om likhetsprinsippet for folkeretten. Dette reiser en del spørsmål. Mener UD at Sør-Afrikas sak mot Israel svekkes fordi Sør-Afrika, slik UD synes å mene, ikke samtidig skal ha kritisert Russland for folkerettsbruddet 24.februar?
For å gjøre det helt klart er Russlands invasjon i Ukraina et opplagt brudd på folkeretten. Dette var Russland sjølsagt klar over da det var villig til å ta de politiske kostnadene med å bryte folkeretten på denne dramatiske måten med sin “militære spesialoperasjon”.
Men et brudd på folkeretten kommer sjelden alene. Det kan inngå som et ledd i og resultat av en rekke av forutgående folkerettsbrudd. F.eks. er Vestens bestrebelser på å innlemme Ukraina i NATO et solid brudd på den folkerettslig bindende avtalen om at NATO ikke skulle utvide “en tomme mot øst”. At denne avtalen, som først ble gitt muntlig av USAs utenriksminister James Baker 9. februar 1990 til Sovjetunionens siste leder, Mikhail Gorbatsjov, er folkerettslig forpliktende, er det bred enighet om, men altså ikke i NATO og dermed heller ikke for norsk utenrikspolitikk.
Den skjebne som Minsk 2-avtalen led, er et annet ledd i kjeden av brudd på folkeretten og på betydningen av likebehandling av denne. Minsk-avtalen av 12. februar 2015 var en avtale mellom Ukraina og Russland om å sikre fred i Ukraina og delvis autonomi for de to “russiske” oblastene i Donbas innenfor rammen av Ukrainas statsordning. Tyskland og Frankrike stilte som garantister for avtalen. I tillegg var den også stadfestet enstemmig av FNs sikkerhetsråd (res. 2202). Slik fikk avtalen en “tung” folkerettslig status utover forholdet mellom Russland og Ukraina og internt i Ukraina.
Brudd på denne avtalen ville være et tilsvarende “tungt” brudd på folkeretten som ville sette den internasjonale fred i fare slik vi har sett. Bruddet kom klarest til uttrykk med NATOs opprustning av Ukraina i perioden opp mot 24. februar 2022.
Seinere har tidligere tyske rikskansler Angela Merkel med støtte fra tidligere president i Frankrike Francois Hollande vedgått at denne avtalen ble gjort for å vinne tid slik at Ukraina kunne opprustes under ledelse av NATO og dets generalsekretær Jens Stoltenberg med sikte på et oppgjør med Russland seinere. Avtalen var alt i utgangspunktet en kalkulert svindel i regi av NATO. Stoltenberg er nå foreslått som vinner av Nobels fredspris 2024.
UD har helt rett: Likhet for folkeretten er mer lik for noen enn for andre.
AvBjarne Lavik, styremedlem i Antikrigs-Initiativet
Historien går mot fred. Tiden med vestlig dominans i verden går mot slutten. Det overveldende flertallet av nasjoner og stater i verden ønsker frihet til sjøl å bestemme sin framtid. De ønsker respekt for sin historie, sine tradisjoner, sin kultur, sin religion. De ønsker fred og ikke krig. De ønsker at konflikter og ulike interesser skal løses gjennom forhandlinger, dialog, kompromisser og avtaler.
Dette må Vesten forstå, tvinges til å forstå at slik blir framtiden.
Og Norge? Hvilken plass ønsker vi? Lime oss videre til USA og de gamle kolonimaktene i Europa? Skal Norge følge med dem til bunns?
Nei, Norge kan velge! Og hva kan vi velge? Jo, nøytralitet og alliansefrihet. I en verden der FN og FNs prinsipper får en helt annen og sterkere plass enn nå.
Så får vi høre, Russlands invasjon i det østlige Ukraina viser at de kan true også vårt land. Derfor må vi ruste opp for å kunne forsvare oss. Og at nøytralitet og alliansefrihet er farlig for et land som vårt.
Saken er: Russland har ikke hatt, og har ikke nå, noen interesse av å angripe Norge. Tvert om, de har interesse av samarbeid og kontakt økonomisk og på andre måter. Slik det har vært i Nordområdene og ellers. Et samarbeid som kan utvikles til beste for begge land.
Hvorfor kan ikke Norge gjøre som andre land i Europa? Som Østerrike, Sveits og Irland? Rett ut sagt: Nå når Finland og Sverige, Olof Palmes Sverige, har forlatt nøytraliteten, må Norge reise den igjen.
Norge er i en utmerket stilling til å spille en rolle for fred og samarbeid i dagens verden. Et lite land, rikt på ressurser av alle slag, truer ingen og har fortsatt et godt ord på seg i mange land i verden.
