Blog

  • Se Glenn Diesens foredrag

    Se Glenn Diesens foredrag

    Professor Glenn Diesen holdt 13. mai foredrag for Antikrigs-Initaitivet med overskriften: “Blir vi tryggere med amerikanske militærbaser?“. Det ble meget godt mottatt, bl.a. fordi han på en god pedagogisk måte viste det store geopolitiske bildet. USA har presset Norge til å forlate basepolitikken som har lagt klippefast siden NATO-medlemskapet ble inngått i 1949.

    Du kan se hele foredraget her:

  • Styrk FN, ikke Nato. Fred nå!

    Styrk FN, ikke Nato. Fred nå!

    Bergensopprop for fred, nedrustning og internasjonal solidaritet – mot militarisme og krigsforberedelser (på trykk i Klassekampen lørdag 11. mai 2024).

    En farlig krigsmentalitet preger Europa i dag. Den forgifter den offentlige debatt, sørger for at viktige spørsmål knapt diskuteres, og kjenner bare en logikk: eskalering. Den nåværende opprustningsspiralen, som mange land over hele verden, inkludert Norge, er involvert i, må stoppes. Hver eneste krone, euro, dollar eller rubel som går til militæret, går tapt i kampen for et rettferdig samfunn og mot globale problemer som klimakrisen og fattigdom.

    Venstresida må våkne og finne tilbake til forståelsen av at opprustning ikke skaper trygghet for noen. Det gjør oss blinde for behovet for å bygge felles sikkerhet og stabilitet, nedrustning og en internasjonal rettsorden – som er den eneste vei til varig fred.

    Krig er en forbrytelse mot menneskeheten. Krig betyr død, vold, flukt, voldtekt og tortur for dem som rammes direkte. Det betyr også matmangel, sult og fattigdom for dem som rammes indirekte, særlig i det globale sør.

    Vi fordømmer Russlands angrep på Ukraina, slik vi har fordømt andre folkerettsstridige kriger i nyere tid, som i Irak, Afghanistan og Libya, eller Tyrkias krig mot kurderne og Israels folkemord i Gaza. Hver dag krigen varer fører til mer lidelse. Krigen har en historie, der Natos aggressive og konfronterende politikk også spiller en viktig rolle. Med respekt for Minsk-avtalene og vilje til forhandlinger kunne krigen i Ukraina trolig vært unngått.

    For oss er det selvsagt å vise solidaritet med ofrene for overfall, krig og undertrykkelse. Vi tror derimot ikke at det å sende våpen til Ukraina er solidaritet, like lite som en bør sende våpen til Palestina. Våpenleveringene har bare eskalert situasjonen.

    Det som heller trengs, er å stoppe krigshandlingene og reise kravet om forhandlinger. Hvis det ikke skjer, øker faren for at krigen eskalerer videre, med nye og større lidelser for soldater og sivile, kvinner og barn. I verste fall kan atomvåpen bli tatt i bruk.

    Vi krever derfor nå:

    • diplomatiske initiativer fra den norske regjering, fra FN, OSSE og andre, for umiddelbar våpenhvile og fredsfor­handlinger i Ukraina, og i Gaza,
    • stans i all våpeneksport og ingen våpenleveranser til krigssoner, sluttbruker-erklæring for våpen produsert i fabrikker med norske eierinteresser,
    • en umiddelbar stans i bruken av internasjonalt forbudte våpen som klaseammunisjon, landminer og uran-am­munisjon,
    • overholdelse av folkeretten, menneske-rettighetene og Genève-konvensjonene, og en styrking av FN,
    • etterforskning og rettslig forfølgelse av krigsforbrytelser og brudd på folkeretten,
    • ytterligere humanitær støtte til befolkningen i krigsson­er, beskyttelse og asyl for alle som ønsker å flykte fra krigen.

    Vi er videre imot økningen av militærutgiftene i Norge med 600 milliarder kroner, utover et budsjett som har blitt hevet gjentatte ganger allerede. Denne opprustningen er drevet frem av Nato, binder Norge enda tettere opp mot USA sine interesser, og øker sannsynligheten for at Norge trekkes inn i flere folkerettsstridige kriger. Den øker også faren for en storkrig mellom stormaktene. 600 milliarder er dessuten penger som Norge trenger til andre presser­ende oppgaver.

    Vi sier nei til langtidsplanen for Forsvaret og krever en slutt på global opprustning, og igangsetting av nedrustningsinitiativer! La oss sammen gjøre en innsats for en fredeligere og mer rettferdig verden.

    Oppropet er undertegnet av: Terje Alnes, sekretær i Antikrigs-Initiativet; Marcos Amano, sosionom og FO-medlem; Diane Berbain, bystyrerepresentant Bergen SV; Margunn Bjørnholt, sosiolog; Laila Bakke, IKFF Bergen; Arild Birkenes, medlem i Antikrigs-Initiativet; Olaug Flatnes Bratbak, medlem Antikrigs-Initiativet; Daniel Ducrocq, pensjonist og medlem i Rødt og Antikrigs-Initiativet; Hans Ebbing, medlem SV; Mona Marie Frank; Roger Gjerstad, medlem i Antikrigs-Initiavet; Lars Edvin Gjeldstad, sosialantropolog; Ellen Hagen, medlem i SV og IKFF; Tor Halvorsen, statsviter; Roger Hestholm; Lise Widding Isaksen, sosiolog; Gunnar Jensen, pensjonist, medlem i Rødt; Kari Jegerstedt; Kristin Jacobsen, lærer og medlem IKFF og Antikrigs-Initiativet; Kvinneaktivistene i Bergen; Hallgeir H. Langeland, lærer; Bjarne Lavik, styremedlem Antikrigs-Initiativet; Hege Mikkelsen, statsviter og medlem Rødt Sandviken; Øystein Monsen, evolusjonsbiolog og styremedlem Rødt Bergen Sentrum; Lone Møller, medlem i IKFF; Åse Møller-Hansen, styremedlem IKFF Bergen; Sven Nielsen, pensjonert lektor; Ann Nilsen; Jane Nordlund, Kvinneaktivistene i Bergen; Thorleif Næss, SV; Sandra Opheim; Ole Johnny Olsen, sosiolog og medlem Rødt Bergen; Morten Reme, Antikrigs-Initiativet; Eva Rye; Kjersti Rødland, SV; Even Sandvik Underlid, historiker, Rødt Bergen; Susanne Urban, forfatter av boken ‘Galtungs metode for fred’; Katharina Sass, sosiolog og medlem i IKFF; Halvard Sivertsen, pens­jonist; Anne Marit Skarsbø; Hilde Solberg, medlem av IKFF; Margit Steinholt, lege og medlem i Rødt; Remy Steffensen; Jarle Sylta, lærer; Marianne Sælen, IKFF-Ber­gen; Toril Torlei; Odd Arild Viste, medlem Rødt Fyllingsdalen; Matti Garnes Wiik, UiB; Halfdan Wiik, pensjonist; Nikolai Østgaard, romfysiker og styreleder av
    An­tikrigs-Initiativet; Gunnar Øyro

  • Åpent møte med Glenn Diesen: Blir vi tryggere med 12 amerikanske militærbaser?

    Åpent møte med Glenn Diesen: Blir vi tryggere med 12 amerikanske militærbaser?

    Antikrigs-Initiativet inviterer til åpent møte med GLENN DIESEN hvor temaet er:

    I forsvarspolitikken knytter Norge seg stadig sterkere til USA, noe som blant annet inkluderer 12 amerikanske baser på norsk jord. Trygger dette vår sikkerhet?

    Sted:
    Bergen Assembly, Halfdan Kjerulfs gate 4, 5007 Bergen
    Tidspunkt: Mandag 13. mai kl. 18.30–20.30

    Glenn Diesen er professor i statsvitenskap/sosiologi ved universitetet i Sørøst-Norge. Hans hovedfokus er Russland og Eurasisk integrasjon. Mesteparten av utdannelsen og forskningen hans har vært knyttet til utenlandske universitet. Han er redaktør for tidsskriftet «Russia in Global Affairs».

    Diesen har utgitt flere bøker som har fått veldig gode anmeldelser rundt omkring i verden i akademia og ellers. Dette gjelder ikke minst hans siste bok: «The Ukraine War & the Eurasian World Order».

    Følgende vil bli belyst:
    Det er vel liten tvil om at USAs posisjon som hegemon i en unipolar verden er på vei til å ta slutt. Det er da mye som tyder på at denne supermakten nå kommer til å engasjere seg mer militært for å bevare sin posisjon. Ikke minst merker vi dette i våre nærområder i forbindelse med Ukrainakonflikten hvor USA har brukt Ukraina for å svekke Russland.

    Det er i lys av denne utvikling vi nå ender opp med 12 amerikanske baser på norsk jord. Disse er underlagt amerikansk suverenitet, som om de var amerikansk territorium. Dette er et klart brudd med det som har vært norsk klippefast basepolitikk siden vi ble NATO-medlemmer. I tillegg skal forsvarsbudsjettet nesten dobles med innkjøp av amerikanske våpen.

    Mens Diesen er en anerkjent forsker på den internasjonale arena, som også deltar i TV-debatter verden over, er han en stemme som er uønsket i de norske hovedmediene. Årsaken til dette ser ut til å være at han trekker inn den geopolitiske eller historiske konteksten bak krigen i Ukraina og at han mener det selvsagte at det er viktig å kunne forstå Russlands motiver og analyser. Dette er uønsket i Norge fordi det bryter med den enkle svart-hvit historien våre makthavere tydeligvis ønsker vi alle bør ha. Det sier jo ganske mye at NRK i juni 2022 la seg flat og beklaget seg fordi de hadde sluppet til Diesen i Helgemorgen.

    Møtet er gratis og det blir anledning å kjøpe forfriskninger i baren. 

  • 8. mai-appell: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    8. mai-appell: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    Kjære alle fremmøtte,

    8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

    Vi står her ved det som er kalt «Gestapohuset», og foran minnestøtten over de som ble torturert av Gestapo under krigen. På denne dagen er det derfor på sin plass å minne om hvilket stort offer disse gjorde. Deres kamp for norsk frihet og selvstendighet må aldri bli glemt.


    Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

    Forsvaret må gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte.

    Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen mot Jugoslavia, i Afghanistan, Libya og Irak reagerer vi sterkt på. Disse veteranene har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

    (mer…)
  • 8. mai: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    8. mai: Vi tar Frigjøringsdagen tilbake

    8. mai 1945 kapitulerte de tyske okkupantene. 5 år med okkupasjon og krig var over. De som opplevde denne dagen vil aldri glemme gleden og frihetsfølelsen som ga gjenlyd over hele landet. Antikrigs-Initiativet sender sine varme tanker til alle dem som ofret seg for Norges frihet og kjempet mot okkupasjonen og nazismens tankegods.

    Antikrigs-Initiativet markerer dagen kl. 16, utenfor Veiten 3 («Gestapohuset»). Vi samles foran minnestøtten for de som ble torturert av Gestapo. Vi holder en appell og deler ut løpesedler til forbipasserende.


    Samtidig reagerer vi på at regjeringen i 2011 bestemte seg for å omgjøre Frigjøringsdagen til en Frigjørings- og veterandag. På den måten kobler det offisielle Norge motstandskampen og seieren fra 2. verdenskrig til Forsvarets utenlandsoperasjoner etter 1945. Dette er etter vår oppfatning helt galt.

    Vi ønsker derfor å ta 8. mai tilbake, som en Frigjøringsdag i ren form.

    Forsvaret kan gjerne hedre sine veteraner. Mer enn 100.000 nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter 2. verdenskrig. Men disse oppdragene har vært svært forskjellige. Mange oppdrag under FN-flagg har vært av en natur som også Antikrigs-Initiativet kan støtte. Men å sidestille motstandskampen under 2. verdenskrig med norsk deltakelse i krigføringen i Afghanistan, Irak og Libya reagerer vi sterkt på. Disse har deltatt i krigshandlinger mot nasjoner som aldri har angrepet oss.

    Antikrigs-Initiativet feirer derfor Frigjøringsdagen i sin opprinnelig form – som en dag der vi hedrer de som kjempet for Norges frihet fra tysk okkupasjon.

  • Nei til krig, ja til dialog og fred: 1. mai i Tromsø, Kristiansand og Bergen

    Nei til krig, ja til dialog og fred: 1. mai i Tromsø, Kristiansand og Bergen

    I Tromsø gikk Antikrigs-Initiativet under eget banner og med parolen “Ingen amerikanske baser på norsk jord”. I Kristiansand hadde AKI Agder laget parolen “Nei til opprustning. Ja til dialog og fredskultur.”

    I Bergen deltok Antikrigs-Initiativet på 1. Mai Alliansens arrangement på Vågsallmenningen, der styremedlem Morten Reme holdt appell.

  • 1. mai-appell i Bergen

    1. mai-appell i Bergen

    Av Morten Reme, styremedlem i Antikrigs-Initiativet

    På 1. mai er det naturlig for oss i Antikrigs-Initiativet å ha hovedfokuset på den undertrykkelse av arbeidere og sivilbefolkning som krig og imperialisme innebærer.

    Som USA-alliert, er det viktig å rette blikket mot USA som er den klart mest opprustede og aggressive imperialistmakten på denne klode, og som synes å bli stadig mer krigersk og uberegnelig.

    Listen over kriger, invasjoner, kupp og annen jævelskap som landet har stått bak siden 2. verdenskrig er lang.

    USA har vært med på å fremprovosere en meningsløs krig i Ukraina. Nå forer det apartheidstaten Israel med alt landet trenger av våpen til det grusomme folkemordet på Gaza. Begge steder er faren nå stor for at konfliktene kan eskalere til atomkrig.

    Som om det ikke er nok, snakkes det der borte om en kommende krig mot Kina.

    Foto: Dave Watson

    Vi i AKI føler at venstresiden i Norge har for lite fokus på det faktum at vårt land nå i stadig sterkere grad underkaster seg USAs forsvarspolitikk. Dette har helt klar sammenheng med NATOs ekspansjon østover i Europa inkludert supermaktens bruk av Ukraina for å svekke Russland i den pågående krig.

    Denne utvikling har blant annet ført til at vi nå får 12 amerikanske baser på norsk jord. Disse blir underlagt amerikansk suverenitet, som om de er amerikansk territorium. Dette er et klart brudd med det som har vært norsk klippefast basepolitikk siden vi ble NATO-medlemmer i 1949.

    Hva er dette for galskap?

    USA forfaller. Ulikhetene der bare øker. En stadig større del av arbeiderklassen og middelklassen er kastet ut i bunnløs fattigdom. Infrastruktur, skoler og sykehus forfaller. Det eneste som er på vei oppover fra år til år synes å være bevilgningene til det oppblåste militærbudsjettet. Symptomene på forfallet åpenbares klart i det kommende presidentvalg. Her stiller det militærindustrielle kompleks med to kandidater hvis mentale tilstand best beskrives med termer hentet fra psykiatrien og geriatrien.

    Oppløsningen i USA er så ille at noen statsvitere advarer mot faren for borgerkrig.   

    Hva er det for galskap som gjør at vi i en slik situasjon binder oss med enda sterkere lenker til masten på denne synkende skute? Hvorfor i all verden skal vi nok en gang feste vår lit til at amerikanske bomber skal ordne opp, og denne gang i våre nærområder?

    Det er spesielt trist at alle partiene på Stortinget, inkludert SV og Rødt, som før var antikrigspartier, har akseptert at Norge skal støtte USAs stedfortrederkrig i Ukraina og pøse på med penger til den meningsløse krigen som allerede er tapt.

    Tre ganger så mye som Frankrike og Italia til sammen blir nå Norges bidrag til denne galskap, hvor en hel generasjon ukrainske menn ofres i denne forferdelige kjøttkvernen. Mesteparten av hjelpen går under det sterkt misvisende navnet «Nansen-pakken», men er først og fremst en gigantisk gavepakke til profitørene i det amerikanske militærindustrielle kompleks. Og pengene,- jo pengene skal Norge ta fra U-landsbudsjettet, fra de fattigste i Afrika.

    I tillegg skal vårt forsvarsbudsjett nesten fordobles ved innkjøp av amerikanske våpen. Og pengene, jo de skal nok tas fra kutt i midlene til infrastruktur og helsesektoren som vil ramme arbeiderklassen, de trygdede, de syke og de fattigste.

    I årets 1.mai-tale blir det umulig å komme utenom folkemordet på Gaza.

    Her utfolder det seg en råskap som er fullt på høyde med tyske SS-soldatenes herjinger i 2. verdenskrig.

    De som fremdeles tar lett på palestinernes lidelser, bør tenke igjennom følgende: 2. verdenskrig som varte i fem år førte til at omtrent 10.000 nordmenn ble drept. Krigen var et traume for vårt land og fremdeles produseres det bøker, filmer og avhandlinger i massevis om dette. Palestinerne har opplevd okkupasjon, terror og massakre i 75 år. I den pågående “krig” på Gaza har så langt over 40.000 palestinere blitt drept. 70 prosent av disse er kvinner og barn.

    Det som skjer på Gaza er også et amerikansk prosjekt siden det aller meste av våpnene kommer fra USA. Folkemordet kan stoppes på dagen ved hjelp av en eneste telefon fra Biden til slakteren Netanyahu.

    Når vi ser en slik rå kynisme, burde vi spørre oss selv om hvor mye våre interesser egentlig teller der borte på den andre siden av Atlanteren. Kanskje er det ok for USA om det blir en ny storkrig i våre nærområder eller Europa så lenge det innebærer profitt for det militærindustrielle kompleks?

    Kissingers oppsummerte USAs utenrikspolitikk i en setning:
    USA har ingen venner eller fiender, bare interesser.

    I Norge og verden forøvrig protesteres det nå kraftig mot det amerikansk-israelske folkemordet på Gaza. Ikke minst gjelder dette i USA hvor opprøret begynner å anta de samme dimensjonene som under Vietnamkrigen.

    Det er ikke krig og mer våpen som kan redde oss fra trusselen om verdenskrig eller atomkrig slik våre makthavere vil ha oss til å tro, men diplomati.

    Men USA kjenner bare en type diplomati og det er bombenes diplomati. Der i gården er det flere bomber og mer krig som er løsningen, mens reelle forhandlinger og FN-systemets løsninger blokkeres.   

    Under Cubakrisen var det diplomatiet som seiret og vi unngikk atomkrig fordi både Kennedy og Khrusjtsjov skjønte at forhandlinger var redningen.

    Slik er det også i dag.

    La oss håpe at de store protestene mot Gazakrigen verden over er starten på en global intifada, en intifada mot den amerikanske imperialismen og all undertrykkelse forøvrig.

    Jeg vil avslutte med noen optimistiske ord fra den indiske forfatteren Arhundati Roy:

    Husk dette. Vi er mange og de er få. De trenger oss mer enn vi trenger de.
    En annen verden er ikke bare en mulig.
    Den er på vei.
    På en stille dag kan jeg høre dens pust.

    Foto: Dave Watson
  • AKI markerer 1. mai i Bergen

    AKI markerer 1. mai i Bergen

    Bli med oss og marker 1. mai: ”FOR FRED, VELFERD OG FOLKESTYRE. MOT IMPERIALISME, RASISME, KRIG OG TERRORISME.”

    Vi begynner med 1. mai Alliansens markering på Vågsallmenningen kl. 12. Her deltar en rekke organisasajoner, og Antikrigs-Initiaitvet er blant appellantene.

    Antikrigs-Initiativets hovedparole i år er Ingen amerikanske baser på norsk jord! Den tar vi med oss til Torgallmenningen hvor vi slutter oss til arrangementet til LO Bergen & omland.

  • Stopp folkemordet på Gaza!

    Stopp folkemordet på Gaza!

    Israel utfører nå et forferdelig folkemord på Gaza. 70 % av disse er kvinner og barn. I tillegg til en drepende blokade bombes sykehus, skoler, moskeer flyktningeleirer og boligkompleks uten stans og store deler av Gaza ligger i ruiner. Israel bruker sult som våpen og går nå også til angrep mot nabolandene Libanon, Syria, Irak og Iran.

    Det haster nå med å få stoppet Israel før Gaza er jevnet med jorden og befolkningen der massakrert eller fordrevet. Norge må bidra aktivt til dette.

    FNs Sikkerhetsråd vedtok 25. mars 2024 at våpenhvile må innføres øyeblikkelig – bare USA var mot og stemte avholdende. Men likevel skjer ingenting foreløpig. Talsperson for Det hvite hus, John Kirby sa i etterkant at vedtaket ikke er bindende. Ingen ting tyder på at Israel frivillig vil gi seg med sine herjinger på Gaza, og makthaverne der sier de skal fortsette med sine angrep til de har tilintetgjort Hamas.

    Norge medvirker aktivt til folkemordet og krigsforbrytelsene. De norskeide selskapene Nammo og Kongsberggruppen produserer nemlig deler til raketter, rakettmotorer og jagerfly, som via våpenselskaper som Raytheon og Lockheed Martin i USA, havner i Israel.

    Dette er ikke noe det norske folk vil være med på! Norge må:

    • Fryse alle økonomiske, akademiske, kulturelle samarbeidsavtaler med Israel
    • Stoppe all import av varer fra Israel
    • Stanse all våpeneksport som havner i Israel umiddelbart
    • Tilbakekalle Norges ambassadør til Israel
    • Gjøre som Island, Irland og Spania: Anerkjenn Palestina som stat
    • Støtte Sør-Afrika i International Court of Justice
    • Kreve israelsk tilbaketrekking fra Gaza og opprettelse av fredsbevarende styrker i FN regi


    Norge må gå sammen med resten av verden
    Det overveldende flertallet vil ha slutt på folkemordet

    Antikrigs-Initiativet,
    april 2024